En undersøkelse gjort av Norstat for DNB viser at over halvparten av familier med barn under fire år har kjøpt ny bolig og bil de siste fire årene. Seks av ti oppgir som grunn at de trenger større plass. Vi tar med oss de små på flyttelasset, men det er viktig å ta hensynet til de små på alvor i så store omveltninger i barnas hverdag.
– Barn må få tid til å ta farvel med personer og steder som betyr noe. Tap må sørges over. Derfor må foreldrene være årvåkne og nærværende slik at barnas ulike reaksjoner kan bli forstått og tatt imot. Tilpasning til det nye stedet er ofte krevende, sier psykiater og psykoanalytiker, Solveig Bugge Aase.
Hun har god kjennskap til barn og flytting. Hun driver privat spesialistpraksis i Oslo og jobber for Helse Sør-Øst. Hun beskriver hvorfor forberedelsene ved flytting er spesielt viktige.
– Forberedelser hjelper barnet til bedre å forstå hva som skal skje. På den måten økes barnets mulighet til å mestre endringene, og som en følge av aktiv mestring bringes angsten og usikkerheten mer under kontroll.
Slik tar du vare på minnene: Ta bilder av huset, rommet, tingene, lekeplassen, klassen og vennene. Lag en collage i en stor ramme og heng på veggen eller lag en minnebok hvor alle bildene er limt inn med tekst som forteller om bildet. Et konkret minne å kikke på er kjekt både for en selv og til å vise nye venner. I noen tilfeller kan det være lurt å flytte på seg: Noen ganger har barn umiddelbare fordeler av å flytte, for eksempel i situasjoner hvor barnet opplever spesielle vansker i nabolaget eller i skolen. Positive sider ved flytting, særlig mellom ulike land, kan være at barnet får en større forståelse for forskjellige kulturer. Som voksen kan en bedre forstå kompleksiteten i for eksempel internasjonale konflikter. Mange med flerkulturell bakgrunn blir svært innsiktsfulle, kompetente og tilpasningsdyktige. Mange lærer seg flere språk og har glede av det senere i livet. |
Pedagogisk leder Jeanette Riis opplever ofte å få nytilflyttede barn til Stavangerbarnehagen hun jobber i.
Pedagogen påpeker også at mye er opp til foreldre og hvordan de snakker med barnet om det å flytte.
– Store barns følelser teller like mye som små barns, og det er viktig å ta alles følelser på alvor, sier hun.
| Netboard will be here |
– Vi bruker mye litteratur for å sette ord på vanskelige følelser. Innenfor mange temaer er det lærerike og gode bøker som kan brukes som et utgangspunkt for en samtale. Vi er også veldig opptatt av å ha en tett og god dialog med foreldrene, særlig i den første tiden. Samspillet mellom oss kan hjelpe barnet til å føle seg trygt, sier pedagogisk leder Riis.
– Det koster så lite å ta initiativet til å bli kjent med nye, og så betyr det utrolig mye for dem som blir invitert med på lek.
– Det hender at vi har barn som stortrives i barnehagen, men at foreldrene gjør det vanskelig for barnet. Da må vi gi beskjed, sier pedagogen, som understreker at det er barnas ve og vel hun setter først.
– Dersom barnet gråter mye, trekker seg bort fra de andre, ikke spiser og ikke vil ha trøst, er det grunn til bekymring. Da kan det ha en sammenheng med at de ikke forstår hvorfor de skal være på den store og ukjente plassen, og at de i en periode kan trenge ekstra omsorg fra personalet. Men i de aller fleste tilfellene tilpasser barn seg fantastisk bra. De blir fort kjent med hverandre og kommer raskt inn i rutiner. Derfor sier en gjerne at dersom en vet at familien skal flytte, er det lurt å gjøre det før barna begynner på skolen, sier Riis.
Familien Mikkelsen fra Stavanger flyttet til tettstedet Bykle, for så å flytte tilbake til oljebyen igjen etter to år. Mamma Merete, pappa Trond, Jens (11) og Julia (7) forberedte flyttingen godt med besøk til det nye stedet i forkant. Allikevel var det en utfordring for familien, som nå er blitt fem med lillesøster Maria (8mnd.).
Likevel valgte familien å gjøre seg denne erfaringen, som skulle vise seg å bli spennende på mange områder.
Det å flytte for bare en kort periode på to år har både fordeler og ulemper. Da er det særlig viktig å prøve å opprettholde kontakten med det miljøet som en skal tilbake til. Likevel ligger det en utfordring i å komme tilbake.
– Ofte forventer en at forholdene skal være de samme som de en forlot. Da kan det bli både overraskende og forvirrende at mange ting har forandret seg i løpet av disse par årene. Barnet selv er blitt to år eldre, det samme har de tidligere vennene. Internett gir i dag en god mulighet for kontakt med enkeltpersoner og skoleklasse gjennom den tiden en er borte fra hverandre, sier psykiater Bugge Aase.
– Vi snakket mye om det som skulle skje og la vekt på at forandringen skulle synke inn også mentalt. Trond reiste i forkant, tidlig på våren, mens vi ble igjen og forberedte oss så godt vi kunne, forteller mamma Merete.
Hun peker på at det da kan være lett å overse barns ulikhet og deres ulike behov i forbindelse med flyttingen.
Før du flytter:
- Besøk plassen du skal flytte til
- Besøk skolen og klassen for å hilse på lærer og medelever
- Begynn på f.eks. fotball for å bli fortere kjent med folk
- Hold kontakten med venner du har flyttet fra gjennom brev og e-post
- Vær grei og hyggelig mot andre
(Kilde: Jens, 11 år)
