Barna sliter mest i kulden

You are here

Frostrøyk, roser i kinn og små iskrystaller på luen. Kulden er vakker, men kan være vond for kroppen. De yngste har det verst.

– Barn tåler kulden dårligere enn oss voksne, så det er viktig å være påpasselig som foreldre når barna skal ut nå som det er såpass kaldt, sier Kai-Håkon Carlsen, professor i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus.

Han er i tillegg professor i idrettsmedisin ved Idrettshøyskolen, og er opptatt av hvordan kulde påvirker lunger og hud.

– Det er hovedsakelig to ting som er viktig å passe på: Pusten og huden til barna. Å puste inn kald luft, særlig under fysisk aktivitet som lek, øker risikoen for at barn kan utvikle anstrengelsesutløst astma. Dette fordi vi puster inn nedkjølt og uttørret luft, som er uheldig for bronkiene, sier Carlsen.

Han påpeker at huden må beskyttes for å unngå frostskader, og her er igjen de minste barna dårligst rustet.

– Huden er mye mer ømfintlig hos de yngste barna. Da kan du enten smøre huden for å beskytte den, eller du kan dekke den til, sier professoren.

Hva du bør ha innerst


– Selv om lunger og hud er det viktigste å tenke på i kulden for ikke å få senskader, er det også lurt å huske på barnets påkledning. Er barnet kledd dårlig, spenner barnet seg, og muskulaturen blir stiv, forklarer professor Carlsen.

Starten på desember har vært kald, og kulden slipper visst ikke taket helt ennå. Så hvordan skal vi best kle barna for at de ikke skal fryse eller verst av alt; få frostskader?

Det er viktig å tenke lagvis påkledning, tre lag skal være nok – for mange lag virker mot sin hensikt, da det er viktig med luft mellom lagene. Når du kler deg eller barnet ditt med flere lag, er det også lettere å regulere etter hvert.

Innerst begynner du aller helst med ullplagg nå som kulden biter som verst. Unngå bomull hvis mulig – det er tar til seg fuktighet og du fort blir våt og kald. Opp mot 20 minusgrader holder det med tynne produkter av ull, husk også å dekke føtter med ull innerst. Blir det enda kalendere enn dette, bør du gå for litt tykkere ull innerst. Tykkere produkter kan ha noe dårligere fukttransport enn tynnere produkter, men de har bedre isolasjonsevne.

Et godt alternativ til ullprodukter for allergikere, er plagg som består av ull og bomull, eller ull og silke. Noen produsenter har laget klær med ull på utsiden, men med et mer allergivennlig materiale på innsiden. Dersom det heller ikke kan brukes, velg superundertøyvarianter av polyester/polypropylen, såkalt teknisk undertøy. Dette transporterer fuktighet og puster godt.

Husk at underbukser også er laget av bomull. La heller barna gå uten underbukse, eller få tak i en underbukse som ikke er av bomull. Barn sitter mye på baken, og sammen med hodet er underlivet et av de stedene som barn fortest blir kalde.

Unngå olabukser


Mellomlaget skal gi deg isolasjon, men også frakte fuktighet vekk fra innerlaget til ytterlaget. Fleece, ull, polyester eller nyere typer av syntetiske stoffer er hva du bør gå for her. Viskose og bomull bør unngås.

Kle barnet i et nytt lag med ullklær eller en fleecedress av syntetiske stoffer eller ull (helst ikke for tykt.) Det er bedre å ha to lag med tynt tøy utenpå undertøyet enn et tykt.

  Som med undertøyet må også fukten transporteres ut gjennom det pustende yttertøyet. Med flere lag ull er det lettere å regulere barnets temperatur ettersom temperaturen ute stiger eller synker i løpet av dagen.

  Mange kler barna i en olabukse og en collegegenser over det innerste laget, men husk at dette er klær som ofte er laget av bomull og ødelegger  for fukttransporteringen. Samtidig er slike klær ofte unødvendig stive og tunge klær. Fukten blir tatt opp i tøyet, og sjansen for at barnet begynner å fryse øker betraktelig. Olabukser er rett og slett ut når det er kaldt.

Og ytterst …


Det ytterste laget skal holde nedbør og vind ute samtidig som det lar fuktigheten slippe ut. Vanlige plagg er skalljakker av Goretex eller lignende materiale, eller dunjakker.

Har barnet på seg to-tre lag med tynne ullklær eller såkalte tekniske klær (syntetiske klær), greier de seg fint med en vanlig parkdress med fôr av ull eller syntetisk materiale utenpå dette.

De gamle parkdressene i bevernylon er blitt erstattet av tynnere tekniske dresser der bevegeligheten er mye bedre. De nye dressene er i tillegg mer vind- og vanntette, og slipper fukten lettere igjennom. En tynn dress med et fôr av fleece eller ull er det beste. Kan fôret i tillegg fjernes, har du en dress som fungerer hele året.

 Hvis ikke parkdressen puster, hjelper det lite om du har ull eller andre fukttransporterende stoffer helt inn. Fukten blir i stedet bundet opp innenfor dressen.

Store klumpete dresser  er helt umulig for barna å bevege seg i. Bare det å gå et trappetrinn krever mye bevegelse for et lite barn. Se for deg hvordan det hadde vært for deg å gå opp en trapp der inntrinnet var på høyde med knærne dine!

Tilbehøret

 

VOTTER: Ullvotter holder barna varme på hendene, men er ikke spesielt godt egnet i snøen. Da henger mye av snøen igjen på vottene, og barna tar de gjerne av seg for å leke. Gå for tynne ullvotter inni en vanntett tynn overtrekksvott. Det finnes også ullvotter som er sydd fast inni en teknisk vott.

LUE: Hodet er ansvarlig for en stor del av varmetapet. Derfor er en god lue viktig. På de minste barna er en heldekkende lue og hals i ett en god løsning (en såkalt balaklava). Velg ull eller et syntetisk fleecemateriale. Sørg for at luen har et vanntett lag. Luer med øreklaffer er lurt. Når det er som kaldest, kan det være lurt å ha en tynn ullbalaklava under en tykkere ullue.

HALS: Hals er tryggere enn skjerf. Barn kan henge skjerfet opp i et klatrestativ eller lignende ved lek. Velg ull eller syntetisk fleecemateriale. Halsen kan trekkes opp i nakken, slik at luen kan trekkes over og det blir godt isolert i et utsatt område.

SKO: Det er veldig viktig at barna har vinterstøvler som er store nok. Med én gang de blir litt trange, vil de bli kalde på føttene. Her skal det gjerne være plass til et par ekstra sokker, husk også å ha tynne ullsokker innerst mot foten. Bruk fôrede støvler (av typen cherrox) frem til det er minus et par grader. Med tynne ullsokker holder barna seg både tørre og varme selv på litt slapsete føre. Blir det flere minus er en støvel av Goretex eller lignende å foretrekke.

Iskald luft


– Spedbarn bør holdes inne når det er under – 10 grader. Småbarn kan nok være i litt kaldere vær, men bør holdes inne når gradestokken bikker – 15. Det har for øvrig stor betydning hvor lenge de er ute og hvor høyt aktivitetsnivå det er på uteleken, minner professor Kai-Håkon Carlsen om.

For å beskytte lungene til barna ved utelek, kan det være lurt å ha et skjerf over munnen, eller en heldekkende lue/balaklava som barna kan puste gjennom. Det gjør at luften varmes opp noe før den trekkes ned i lungene.

– Lungesyke barn er selvfølgelig spesielt utsatt, og det bør tas ekstra hensyn til astmasyke. Det finnes flere typer pustemasker som skal hjelpe astmatikere i kulden, forteller Carlsen.

Husk at selv om gradestokken viser ti minusgrader, kan det være betydelig kaldere dersom det er vind. Vinden gjør at det vi kaller effektive kuldegrader øker.

Trenger ikke kuldekrem


Også barns hud må beskyttes i kulden for å unngå frostskader. Dette kan gjøres på to måter: Enten ved å dekke til huden i ansiktet med heldekkende lue, skjerf eller lignende, eller du kan smøre huden med en beskyttende krem.

Her er det et prinsipp som er viktig: Kremer som inneholder vann KAN skade huden, derfor bruker mange såkalte kuldekremer som ikke inneholder vann i det hele tatt. Men dersom du smører inn ditt barn med en vannholdig krem minst en halvtime før det skal ut, vil vannet i kremen ha fordampet, og kremen vil beskytte barnets hud på ønsket måte.

Ergo trenger du ikke kjøpe spesielle kuldekremer. Jo fetere kremen er, dess bedre beskyttelse gir den. Grunnen er at kremen legger seg som en hinne på huden, slik at varme- og væsketap blir betydelig redusert i kulden. Det er når huden blir nedkjølt og uttørret at skader oppstår.

De gode tipsene


Og så er det alle de gode mammatipsene – som både mødre og andre kan dra god nytte av i kulden. Her er noen:

– Ull med silke for dem som klør, tipser Janne Jæger Eriksen på Mammas Facebooksider.

– Sitteunderlag i ull flotte, ha de med hvor enn du ferdes ute. Vi er tre stk. og har sju ullunderlag, det blir aldri nok liksom. Vi har det i bunnen på trillen (dersom vi ikke har med skinn), og så kan man slenge rumpa nedpå over alt ute! er Ann-Hege Kristiansens beste tips.

– Mitt beste supermammatips når det er så kaldt som nå er å varme støvler og votter litt i støveltørkeren før de går ut. Veldig deilig, tipser redaksjonssjef Heidi Pettersen i Mamma.

– Mange barnehagebarn sitter mye ute i snøen. Her er mitt beste tips å strikke (eller få noen til å strikke …) en tovet, stor boksershorts, som barnet kan ha utenpå klærne, innenfor dressen. Det gjør små rumper litt varmere, tipser Marianne Pedersen.

FAKTA

ULL: Varmer selv om det er fuktig. Svette og tisseuhell vil ikke kjøle barnet. Ull puster slik at huden får luft og tørker fortere.

SYNTETISKE STOFFER: Trekker ikke til seg fukt, men slipper den igjennom. Fukt blir dermed ikke liggende inntil huden.

UNNGÅ BOMULL! Bomull egner seg overhodet ikke til å holde på varmen. Både underbukser og t-skjorter er ofte laget av bomull. Dette er plagg som holder på fukten og blir kalde. Bomullslaget stopper fuktigheten som bør bli transportert ut og bort fra kroppen til det pustende yttertøyet. Eksperter mener dette er stoffet som er årsaken til flest kalde barn.

ULL-FAKTA: Ull er fibrer fra forskjellige saueraser. Cirka halvparten av verdens ullproduksjon kommer fra merinosauen. Merino blir også brukt som betegnelse for alle finere ulltyper. Ullfibrenes overflate er dekket av skjell som ligger over hverandre som takstein. Utenpå skjellene ligger en tynn hinne. Denne gjør overflaten vannavstøtende, men gjennomtrengelig for vanndamp. Tekstiler av ullfibrer inneholder mye luft, tekstilene får dermed en spesielt god varmeisolerende evne. Ullfibrene kan ta opp relativt store mengder fuktighet fra den omgivende luften. Ull er den minst brennbare av naturfibrene.

Kilde: Store Norske Leksikon, Barnehage.no, minskole.no, Kai-Håkon Carlsen

Stats read: 
157
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under