Gikk det galt i natt IGJEN?

You are here

40 000 barn mellom 5 og 15 år tisser på seg om natten. Problemet er vanlig, men når er det riktig å begynne med behandling?

Alle barn opplever «ulykker» av og til, og våkner forvirret opp av drømmen med vått sengetøy. Sengevæter er barnet først når «ulykkene» skjer ofte og systematisk. Barn over fem år som tisser på seg mer enn to ganger pr. måned, eller barn over seks år som tisser på seg mer enn en gang pr. måned, defineres som sengevætere. Omtrent 15 prosent av femåringene har det slik. Blant tiåringene er andelen fem prosent og blant 15-åringene én prosent. 

– Sengevæting er et veldig vanlig problem. Ved skolestart vil det, statistisk sett, være flere barn i klassen som sliter med dette. Men fordi nesten ingen foreldre snakker åpent om det, er det mange som tror det ikke er så vanlig, sier generalsekretær Yngvild Ytrehus i Nofus (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens). Foreningen får mange telefoner fra foreldre som trenger noen å snakke med om sengevæting.

– Mange er bekymret for at barnet skal bli mobbet. For foreldrene kan sengevætingen føre til mye stress og dårlig nattesøvn, og mange synes det er vanskelig å hjelpe barnet uten at det blir for mye mas rundt dette med tissingen, forteller Ytrehus.

SKAM, SINNE OG SKUFFELSE.

Det er viktig å ufarliggjøre sengevæting, mener uroterapeut Siri Harket. Hun har behandlet barn med vannlatingsproblemer på Ullevål sykehus i tolv år. Hun jobber nå med problemstillingen i legemiddelfirmaet Ferring, som blant annet driver nettsiden torrhelenatten.no, der både barn og foreldre kan finne informasjon.

– Mer åpenhet rundt problemet, kan også hjelpe de barna som tisser på seg, mener hun.

– Mange barn tror de er alene om å ha det slik, og da hjelper det å få vite at mange andre har det på samme måte og at det ofte går over av seg selv.

For barna er det skammen og frykten for at hemmeligheten skal bli avslørt, som er det største problemet:

– De blir sinte og skuffet hver morgen når de våker. Det kan også bli et sosialt problem, fordi det vanskelig å overnatte hos venner eller være med skoleturer. Når jeg har barn til behandling i grupper og har bedt dem tegne seg selv, tegner de ofte at de står midt  i skolegården med våt bukse og at de andre står rundt og ler, forteller Harket.

I de aller fleste tilfellene er det rent fysiologiske årsaker til at et barn tisser på seg om natten. Det har altså ingenting med psykologiske problemer å gjøre. Men sengevætingen kan bli en psykisk belastning over tid, og nettopp derfor kan det være riktig å sette i gang behandling tidlig, mener Harket. Hun forteller om en undersøkelse fra Sverige som viste at selvbildet økte veldig hos de barna som fikk behandling for problemet.

– Fem-seksåringer som er våte flere ganger i uken bør vurderes for behandling, mener Harket.

– Selv om mange vokser det av seg etter hvert, er det jo et spørsmål hvor lenge man skal la dem slite med det. Med litt hjelp kan de kanskje bli tørre tidligere.

STRESS HJELPER IKKE.

Den vanligste årsaken til sengevæting er for lavt nivå av Antidiuretisk hormon, som reduserer urinproduksjonen mens vi sover. Tilskudd av dette hormonet gjennom tabletten Minirin, en smeltetablett som tas ved sengetid, kan derfor hjelpe mange. Om lag 2/3 av dem som begynner med Minirin, blir bedre. Medisinen har ingen alvorlige bivirkninger og hemmer heller ikke barnets egen produksjon av hormonet.

Hvis hormonproduksjonen er normal, kan sengevætingen rett og slett skyldes at blærevolumet er for lite, forklarer Harket.

– Da har barnet ofte problemer med lekkasjer på dagtid også, og da er det viktig  å se på hele tissemønstret for å komme problemet til livs. At barnet går på do fire til syv ganger hver dag og at blæren tømmes skikkelig hver gang, er viktig.

Vår stressede hverdag kan nemlig påvirke barnas dovaner. Noen barn har nesten ikke tid til å gå på do, og hvis de stadig undertrykket signalene fra hjernen om at «nå er blæren full, det er på tide å tømme», ja, så slutter hjernen å si ifra til slutt.

For barn som tar Minirin, eller for barn som har normalt hormonnivå, kan et alarmteppe som ringer når det blir vått om natten, være til hjelp. Behandling med alarm viser omtrent samme resultat som behandling med medikamenter: Omtrent 2/3 blir bedre.

Denne behandlingsformen er krevende, og både barn og foreldre må være motiverte. Alarmen skal lære blæren og hjernen å samarbeide, slik at barnet til slutt våkner opp før det blir vått i sengen. Men det kan ta flere uker, og i denne tiden må både barn og foreldre være villige til å våkne om natten, stå opp og gå på do og skifte sengetøy. Ofte må en av foreldrene sove inne på barnets rom den første tiden for å forsikre seg om at barnet våkner av alarmen.

LEGG TIL RETTE FOR GODE VANER.
Selv om det finnes behandlingsmetoder, finnes ingen mirakelkur, ifølge overlege Anna Bjerre ved Rikshospitalet.

– Ingen av behandlingsmetodene helbreder problemet hundre prosent, og det vil uansett kreve en innsats fra både barn og foreldre å oppnå helt tørre netter.

– Hva kan foreldrene gjøre for å hjelpe barnet sitt best mulig?

– Noe av det viktigste er å ha en positiv holdning, og fokusere på at dette er noe som kommer til å gå over, selv om det kan ta tid. Det er også viktig å hjelpe barnet med gode dovaner. Noen barn blir tørre om natten bare ved å strukturere vannlatingen på dagtid, sier Bjerre.

Overlege Bjerre tror skolestart for 6-åringene har gitt overdrevent fokus på at barn må bli tørre om natten allerede når de fyller fem år. Forskning viser at det for hvert år som går er 15 prosent av barna som blir tørre av seg selv, helt uten behandling. Hvis hverken foreldre eller barn synes sengevætingen er problematisk, er det ikke sikkert at behandling er hverken ønskelig eller nødvendig, sier Bjerre:

– Før eller siden vil problemet gå over av seg selv. Jeg har vært borti en familie med tre barn som alle tisset på seg hver eneste natt til de var tolv år. De ønsket ingen behandling. Både far og farfar hadde hatt det på samme måte, og for dem var dette helt normalt!

Råd for foreldre til sengevætere:
  • Sørg for gode dovaner på dagtid (4-7 ganger daglig).
  • Fordel drikke jevnt utover dagen. Ikke gi barnet drikke etter kl. 18.00.
  • Tiss alltid rett før leggetid.
  • Fortell barnet hvor vanlig problemet er og at det ofte går over av seg selv.
  • Start behandling hvis barnet er motivert og selv opplever det som et problem.
  • Vær tålmodig og positiv!
Sengevæter:

Barn over fem år som tisser på seg mer enn to ganger pr. måned, eller barn over seks som tisser på seg mer enn en gang pr. måned. Gjelder ca. 15 prosent av femåringene, fem prosent av tiåringene og en prosent av 15-åringene.

Behandling:
Minirintabletter: Tilskudd av hormonet som hjelper til med å redusere urinproduksjonen om natten. Hjelper i ca. 2/3 av til­fellene.

Alarm: Alarm i seng eller truse som går når det blir vått. Skal lære barnet til å våkne før det tisser. Hjelper i ca. 2/3 av tilfellene.

Stats read: 
3 539
Stats like: 
2
↓ Artikkelen fortsetter under