Vannkopper – et nødvendig onde?

Er det mulig å sno seg unna vannkoppesmitte? Vi vet alle hva det betyr når de røde, væskefylte prikkene dukker opp på poden: Minst en uke hjemme med sykt barn. Noen opplever helt opp til tre uker, da de fleste barnehager eller skoler har policy på at alle koppene skal ha vært tørket ut i minst tre dager.

Men visste du at det finnes en vaksine som kan hindre at dine barn får vannkopper? Det er nemlig ikke mange som vet at dette er på markedet. Det er ikke en del av det ordinære vaksinasjonsprogrammet, og dermed ukjent for de fleste småbarnsforeldre. Hvorfor er det slik?

- Vaksine mot vannkopper, eller varicellavaksine, er ikke en del av vaksinasjonsprogrammet i Norge i dag. Vurderingen som ligger til grunn for dette, er at her i landet er det ikke kjent som en alvorlig sykdom fordi de fleste får den i barnealder, forklarer overlege Synne Sandbu ved avdelingen for vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Allikevel kan sykdommen være farlig for noen grupper. For eksempel bør ikke nyfødte barn bli smittet i første leveuke, da de kan bli livstruende syke. Dette gjelder barn som ikke har fått med seg antistoffer fra mor, det vil si at mor ikke har hatt vannkopper.

- Det er også en del andre grupper som ikke bør smittes. Barn som har leukemi, barn med leddgikt, personer med nyresykdommer eller personer som har gjennomgått en organtransplantasjon, må ikke smittes. I disse tilfellene er det riktig å vaksinere når pasienten er i god fase. I noen tilfeller bør ikke selve pasienten vaksineres, og da kan personene i nære relasjon til pasienten ta vaksinen, for eksempel foreldre, hvis de ikke har hatt vannkopper, og søsken. Dette for å unngå at pasienten selv smittes, forteller Sandbu.

Vaksinen mot denne barnesykdommen kom på 1970-tallet, men har aldri vært tatt opp i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Til forskjell har det vært allmenn vaksinering mot vannkopper i USA i mange år. Også i Tyskland er dette blitt en del av vaksinasjonsprogrammet.

- Hvert land gjør egne vurderinger på hvilke vaksiner som bør være en del av vaksinasjonsprogrammet. Det har vært vurdert å gjøre det til en tenåringsvaksine her til lands, men foreløpig er den altså ikke med. Dette kan dog endres med tiden. Men det viktigste er at det ikke finnes data i Norge på at dette er en alvorlig nok sykdom til at vaksinasjon av hele befolkningen er nødvendig, sier Sandbu i Folkehelseinstituttet.

For barn er vannkopper, eller varicella, en relativt harmløs sykdom. Den medfører røde, væskende blærer eller prikker, kløe og i de fleste tilfeller feber. Men så lenge barnet er friskt i utgangspunktet, og er under tenåringsalder, forløper sykdommen vanligvis uten alvorlige tilløp. Og omtrent 95 prosent av befolkningen her i landet har hatt sykdommen innen fylte 15 år.

- Dersom du ikke har hatt sykdommen i barnealder, kan den forløpe annerledes. Å bli smittet som voksen kan medføre et mer alvorlig sykdomsforløp, og derfor er det et generelt råd fra Folkehelseinstituttet om at voksne som ikke har hatt sykdommen, gjerne kan vaksineres. Dette gjelder spesielt for kvinner som forsøker å bli gravide. Men vaksinen skal ikke gis til gravide, sier Sandbu.

Er du gravid, og selv aldri har hatt vannkopper, er rådet å holde seg unna smitte. De som har barn fra før, vet dog at dette er ganske håpløst.

- Får du sykdommen under svangerskapet, bør du kontakte lege. I de aller fleste tilfeller er det ufarlig for mor og barn.. Hvis det er tilfellet at mor får sykdommen rett før eller få dager etter fødsel, er det fare for at det nyfødte barnet blir smittet. Da  vil barnet få immunglobin, som er antistoffer som beskytter mot smitte, forteller Synne Sandbu.

- Det finnes et immunglobinpreparat som beskytter smitte av vannkopper. Dette er et preparat som setter opp immunforsvaret, og dermed hindrer smitte, bekrefter barnesykepleier Anne Hjerpseth ved Akershus Universitetssykehus.

Hun forklarer at dette ikke er en vaksine mot vannkoppene, og at immunglobin først og fremst er myntet på barn som over en lengre periode har gått på immundempende medisiner og derfor ikke kan få varicellavaksinen, for eksempel kreftsyke barn.

- Barn som er alvorlig syke i utgangspunktet og som ville ha blitt betydelig redusert av å få vannkopper, blir gitt dette preparatet, sier Hjerpseth.

Så hva gjør du dersom du er usikker på om du eller ditt barn bør vaksineres?

- Da tar du kontakt med din fastlege, som vil gjøre en vurdering av nødvendigheten for vaksinasjon, opplyser Sandbu.

I og med at vaksinen ikke er en del av vaksinasjonsprogrammet, koster den penger for den enkelte. Folkehelseinstituttet opplyser at prisen på vaksinen er 464 kroner. I tillegg kan du regne med at legekontoret tar en liten sum for å sette den.  Som alle legemidler, kan det følge noen bivirkninger med vaksinasjonen. Ubehag som svie og ømhet rundt stikkstedet (settes i overarmen) er den mest vanlige. Men også andre kan forekomme.

- Noen får en lett vannkoppelignende sykdom som forløper mye mildere enn sykdommen selv. Også vaksinen kan føre til helvetesild senere. Det er et av argumentene mot selve vaksinen, nettopp det at den ikke beskytter mot helvetesild, uttaler Sandbu.

Helvetesild opptrer hos folk som har hatt vannkopper, gjerne mange år senere. Sykdommen karakteriseres av en intens, brennende smerte, blemmer og påfølgende sår, som følger et dermatom (én nerves hudforsyningsområde). Dette hudområdet er begrenset til enten venstre eller høyre kroppshalvdel. Området ligger hyppigst i brystkasseregionen, men noen får utslettet i halsregionen og ansiktet.

Tilbake til vannkoppene. Og de små, sutrete ungene, hjemmedager og hvitvask. For selv om det altså finnes en vaksine, er den ikke for alle. Så det må nok bare stå til når prikkene kommer. Så hva gjør du når dette skjer?

- Stell pent med barna! Det er ubehagelig og det klør. Du kan bruke hvitvask på blærene, og kanskje antihistaminer om kvelden, slik at barnet får en bedre søvn. Antihistaminer demper kløen til en viss grad. Ellers er det utrolig ulike forløp. Noen barn blir nesten ikke syke i det hele tatt, og noen har faktisk ikke symptomer overhodet. Mens andre ligger rett ut med feber og en masse prikker over hele kroppen, forteller overlege Sandbu.

Vannkopper er veldig smittsomt, og smitter både ved nærdråpesmitte og ved luftsmitte. Så det skal en del til å ikke bli smittet dersom det først er et utbrudd i barnehagen eller på skolen.

Og så har du de mødrene som gjør ALT for å smitte barna. Såkalte smittefester, eller et «smitte-party», hvor barn med sykdommen omgås friske barn som ønsker å bli smittet, er velkjent blant småbarnsforeldre. Er dette smart?

- Jeg vil ikke uttale meg om slike «parties», men det er sikkert ikke så dumt at barn har vannkopper tidlig i barndommen. Jeg tror nok ikke at dette er noe nytt fenomen, jeg tror at det var vanlig også før i tiden å sende barna over til naboen dersom det var utbrudd av sykdommen der, mener Sandbu.

Hun understreker dog at når hun sier tidlig, mener hun fra barnehagealder, og ikke spedbarn.

- Det er faktisk rapportert tilfeller av spedbarn som har hatt en mild form av vannkopper som har fått sykdommen igjen på et senere tidspunkt i livet, forteller hun.

• FAKTA OM VANNKOPPER:
• Vannkopper, eller varicella, er en infeksjonssykdom som forårsakes av et herpesvirus (varicella-zoster-virus).
• Vannkopper regnes blant de typiske barnesykdommene, og er meget smittsom fra 1-2 dager før debut av utslett til utslettet tørker inn, vanligvis 5 dager. Inkubasjonstiden er vanligvis mellom to og tre uker (10 til 21 dager).
• Etter et kortvarig katarralsk forstadium får pasienten feber og typisk vannkoppeutslett. Utslettet er makulopapuløst med rask utvikling til vesikler og pustler som tørker inn til kruster. Mengden av utslett kan variere fra under ti til flere hundre papler/vesikler.
• Gjennomgått sykdom gir vanligvis livsvarig immunitet. Over 95 % av alle voksne er immune mot vannkopper.
• Omtrent 10-20 % av dem som har gjennomgått vannkopper, rammes av helvetesild senere i livet.
• Både vaksine mot varicella og vaksine mot herpes zoster (helvetesild) består av levende, svekket Varicellazoster­virus (Oka-stamme) dyrket i humane diploide celler i kultur. Vaksinen mot herpes zoster har ca. ti ganger høyere virustiter per dose enn varicellavaksinen.
• (Kilder: Folkehelseinstituttet og Wikipedia)