Fargerikt i byen

You are here

Siv Veråsdal er så glad i vintageskatter at både klær og leker er blitt en del av interiøret. Planen om å holde det hvitt og minimalistisk har hun forlengst forkastet.

Den oransje fargen som møter en i entreen hos Siv Veråsdal (36), Tor Kristian Flage (41) og vesle Josefine (1) har du neppe sett før. I hvert fall hadde mannen i malerbutikken aldri vært i nærheten av å selge den fargekoden noensinne.

– Jeg så den da vi bodde på hotell i København og falt pladask. Jeg ville helst ha malt stua oransje, men Tor Kristian nektet plent. Han kunne til nød gå med på gangen, om jeg gikk med på å male den hvit igjen dersom det ikke funket, forteller Siv Veråsdal.

Det var den samme turen til Danmark som skulle bety helomvending for Josefines allerede ferdigstilte barnerom.

KONTRAST: Stigen hang der etter de forrige eierne og fikk bli, men med en ny, frisk gulfarge for å sette kontrasten til det rosa. Blomstene fra Ruth 66 er en gjengangeri hele huset og den rosa jakken heklet mammaen til Siv da hun var liten.

UNGKARSREDE.

Interiørhistorien til hjelpepleieren Siv og it-utvikler Tor Kristian begynner drøyt to år tidligere – før Josefine – omtrent i det de kjøper sin første felles leilighet i den klassiske bygården på Torshov sentralt i Oslo. Noen vil til og med si at den begynner enda tidligere, da Siv flyttet inn i hans ungkarsrede og som en hvirvelvind danderte saueskinnsfeller i den svarte skinnsofaen, satte en turkis kommode på badet og plasserte små saker rundt om i hele leiligheten. Men å kjøpe ny bolig sammen, var absolutt ikke gjort på én dag.

– Jeg ville helst ha hatt 70-tallskjøkken, riper i gulvet og stukkatur i taket. Tor Kristian ville ha ting på stell, ting som fungerte, og det fikk han.

Til gjengjeld fikk Siv gi liv og sjel til de nyoppussede flatene i leiligheten.

Det leiligheten måtte ha manglet av det hun kaller personlig preg, tar de igjen ved å sørge for at tingene i hjemmet har en historie. Over den gamle skuvsenga til Josefine (som en gang var oldefars) henger brudesløret fra da hun og Tor Kristian giftet seg. På veggen i barnerommet henger Sivs vintage, rosa brudekjole sammen med Josefines dåpskjole, som igjen er sydd av mormors brudekjole. Og i gangen, på ettåringens egen garderobeplass som er plassert i barnehøyde, står sko fra da både mamma og pappa var små. I bokhyllen i stuen står Tor Kristians gamle Brio-tog, tilfeldig planlagt, og i tilgjengelig høyde for Josefine som kryper rundt beina og strekker seg etter det.

– Jeg er glad i ting, men likevel ekstremt ryddig av meg. Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle gjøre dette med leker overalt, og fant ut at løsningen ble å integrere dem i interiøret, forklarer mammaen.

RETRO: Siv falt for den oransje fargen på et designhotell i København, og tok den like godt «med hjem». Den blå gulvmatten er fra Indiska og opphenget på Josefines lille garderobeplass er fra en rimelig butikk i København.

HVIT MINIMALIST.

En gang forsøkte faktisk Siv seg som hvit minimalist. Hun syntes hun hadde tatt helt overhånd da hun flyttet inn hos Tor Kristian, og bestemte seg for å holde det hvitt og rent da de kjøpte nytt sammen.

– Jeg skaffet til og med hvite stoltrekk, og hvite bilderammer.

Et blikk på alle vintagekuppene, det varme gjennomgangstemaet i hjemmet og de hvite Ikea-rullgardinene som har fått blomsterdekor eller stoffbord, vitner om at den planen gikk dårlig.

– Hvor ble de av?

– De ligger på loftet. Det nyttet bare ikke. Det er veldig flott med det lyse og rene, men det er bare ikke meg. Jeg må sette et personlig preg på ting og elsker å vise frem det jeg selv synes er fint. Jeg kan ikke gjemme det bort.

Mange som får barn drømmer om å flytte fra byen, til eget hus og hage på landet og kanskje gjenoppleve den barndommen de selv hadde. Siv, som vokste opp både på gård på Froland og i by i Arendal, har aldri hatt det slik.

– Jeg har ønsket å bo i blokk helt fra jeg var liten. Det er helt sant, altså. Jeg pleide å lese bøkene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom som bodde i høyblokk med mammaen sin, og syntes det hørtes så koselig ut å ha folk rundt seg på den måten. Hage hadde uansett blitt et stort problem for meg. Jeg er best på det som er innendørs, sier hun og ler.

VINTAGEPRINSESSER: Siv er over gjennomsnittet glad i å lete frem gamle ting og gi dem nytt liv. Lille Josefine eier allerede kassevis med vintageleker, retrokjoler og -utstyr.

MULIGHETENES BY.

I dag føler både hun og Tor Kristian, som er vokst opp i Asker, at å bo midt i byen åpner mange muligheter både for dem som familie, og for lille Josefine spesielt. Like nedenfor dem ligger for eksempel barneteateret, om jenta skulle ønske å drive med noe slikt i fremtiden, og en skokk med både små og store venner finnes rett utenfor døra.

– Det bor folk med jevngamle barn i nesten alle etasjene og vi løper inn og ut hos hverandre. Både jeg og Tor Kristian setter umåtelig pris på å ha alle muligheter like i nærheten.

Nå kan man kanskje tro at det er Siv som holder styr på interiøret hjemme hos dem. Det er bare delvis sant. Hun finner riktignok inspirasjonen på sine mange turer i bruktbutikker, på reiser eller hjemme hos andre, men det er Tor Kristian som holder oversikt over designen. Det er for eksempel han som husker at hotellet i København, som førte til den iøynefallende fargen i gangen og på datterens rom, heter Hotel Alexandra, og at det inspirerende hotellrommet var dedikert den avdøde stjernedesigneren Verner Panton.

FAVORITTEN: Den mørkegrønne, gamle svingstolen har vært med Siv helt siden hun som tenåringen kjøpte den for 20 kroner på et bruktmarked hjemme i Arendal.

Arbeidet med barnerommet begynte alt da de ventet den lille. Rommet var forlengst ferdig da hun kom til verden. Men så gikk det som med resten av huset: Fra planer om stramt og hvitt, til å bli en levende fargepalett. Da det ble alvor av å flytte fra mamma og pappas rom og inn på eget, måtte jo barnet ha litt farge på veggene, mente foreldrene.

– Jeg er egentlig absolutt ingen rosamamma, men synes den sterke fargen er helt nydelig. Dessuten har vi beholdt det lysere tapetet som vi alt hadde satt opp på den ene veggen, sier Siv.

I tillegg har de skapt kontraster ved å male den vesle stigen på veggen gul og ved å holde møblene i hvitt. Ved den ene langveggen står en 90-seng med hekleteppe og Ferm Living-puter på. Den fungerer som lesesofa frem til besteforeldre eller andre kommer på overnattingsbesøk.

– Om det kommer flere barn skal vi definitivt få plass til dem også her inne. Det er jo bare å bytte ut litt saker og ting, erklærer Siv.

KJØKKENET: Siv ville aller helst hatt et sjarmerende gammelt kjøkken og riper i gulvet, men leiligheten var nyoppusset da de kjøpte den. Da nøyer de seg med å gi det særpreg i form av fargerike detaljer. Ikea-krakken er malt i samme farge som entreen og understreker det gjennomførte temaet.

KUPPET: Da en mann på hennes gamle jobb bar ut den gamle teakkommoden sto Siv på verandaen og ropte «Neeei, ikke kast den! Jeg vil ha den.». Siden har den vært både turkis og lilla og i dag har den fått ny, gul farge som gir en livlig fargeblokkering mot den oransje veggen.

Stats read: 
623
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under