mammaPåfyll og pusterom
– Vi ser ikke de store endringene i år heller, nei. Listen er ikke helt identisk med fjorårets, men det er ikke langt unna, forteller Jørgen Ouren fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
For det er mange av navnene på årets liste som også var på listen i fjor. Og noen året før der igjen også. Ouren forteller at det gjerne er slik, at listene er ganske like over noen år, og at navnetrendene forandrer seg sakte over tid.
- Kurvene på hva som er populært og ikke går jevnt og trutt, og det er vanskelig å se de store endringene fra år til år. De kommer første etter hvert, når man for eksempel sammenligner lister etter ti år, sier han.
TRYGT Å VELGE TOPPNAVNENE.Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen har en klar oppfatning av grunnen til at navnetoppen er såpass uforandret:
– For et første ønsker de fleste foreldre å velge navn som er trygge. Det vil si navn som gjør at ikke ungene skiller seg for mye ut, sier Utne.
For det er noe med at vi som foreldre er bekymret for at våre barn skal bli gjort narr av eller mobbet, og å hete Harry blant skolekamerater som bare heter Sander, Leo eller Trym er kanskje litt risikabelt.
– Det er dette med tryggheten som gjør at det klumper seg med noen navn på topp. På denne måten henger disse igjen i mange år, før de forsvinner ut av topplisten, forklarer Utne.
TRENDY Å GÅ TILBAKE.Utne forteller videre at dette med den moderne tid og hva som er trendy er viktig for de fleste foreldre når de skal velge navn.
- Akkurat nå er det veldig in i tiden å velge enten klassiske navn, som Julie eller Sofie, eller bibelske navn, som Mathias eller Lukas. Begge disse gruppene er en del av vår felleskultur, og varianter av navnene finnes i mange land, sier navneforskeren.
Allikevel er det mange som ønsker å være originale når de velger navn. Og hva velger man da – hvor henter man inspirasjonen fra?
– Nå henter folk navn fra før 1850. Eksempler på dette er navn fra det gamle bondesamfunnet som Laurits, Severin, Hedvig, Helle, Aslak, Sjur og Siren. De går langt tilbake i historien for å finne navn som er originale i dag. Samtidig synes jeg at jeg ser en tendens til at foreldre henter navn fra århundreskiftet, og gjerne da de engelske navnene som var i Norge på denne tiden – Jenny, Alice, Alma, Harriet, Nelly/Nellie, Edvard, Arthur eller Alfred. Folk jakter rett og slett på navn, og noen ringer til og med meg for å finne et, forteller Utne.
NAVNET ANDERS ETTER 22. JULI.På bakgrunn av mange mediehenvendelser har Statistisk sentralbyrå sett på hvor mange som fikk navnet Anders etter 22. juli. I 2010 fikk 99 gutter navnet Anders. Det gav en 86. plass på listen over mest brukte guttenavn, og utgjorde 0,3 prosent av gitte guttenavn i 2010. Til og med juli i 2011 fikk 59 gutter navnet Anders, og utgjorde fortsatt 0,3 prosent. Av dem som hittil er registrert resten av året, fikk 9 gutter eller 0,1 prosent navnet Anders. Det er en betydelig reduksjon, til en tredel.
Det har ikke vært noe rush for å bytte bort navnet Anders. Endringen er som for andre vanlige mannsnavn.
– Navnet Anders har jo hatt en nedadgående kurve de siste årene, og jeg er skeptisk til at et så tradisjonelt norsk navn kommer til å bli påvirket av denne hendelsen i det lange løp. Hva gjelder for eksempel nedgangen av navnene Adolf og Vidkun etter andre verdenskrig, var dette i utgangspunktet spesielle og lite brukte navn, og derfor lettere å «kvitte seg med», mener navneforsker Ivar Utne.
ANDRE NAVNEIDEER.Det er ingen tvil om at vi bruker mye tid på å finne navn til de nye verdensborgerne, våre nye familiemedlem og arven vår. Noen har navnet klart allerede før de er gravide, andre bruker store deler av svangerskapet på å fundere, diskutere, lete i navnebøker, noen går på gravlunden for å hente inspirasjon og andre forsker på gamle slektsnavn.
– Vi ser også at folk begynner å gå bort fra de bibelske navnene, men ser mot mytologien for å finne navn. Trym Balder, Brage, Eir, Frøy/Frøya, Nanna. Heidrun, Ask og Embla er eksempler på slike navn. Disse har ligget og sluret under topplisten i noen år nå, så det er nok ikke så lenge til noen av disse når opp blant toppnavnene, mener Utne ved UiB.
Andre trender er navn fra naturen. Noen av disse har vi sett en stund, som Storm, Erle, Lerke og Hauk.
– Andre varianter med inspirasjon fra naturen er Falk, Lilja, Sol og Vår. Også Timian er et slikt navn, som er et morsomt navn som ikke er valgt til så mange barn ennå.
Også de nordiske saganavnene kommer tilbake igjen. Einar, Solveig, Borghild, Sigurd, Sverre og Trygve er typiske for denne kategorien.
– Alle disse nevnte er navn jeg tror kommer til å ta over for de bibelske navnene som jeg tror er på vei tilbake for denne gang. Navn går i bølger, og mange av disse kommer nok tilbake, sier Utne.
IKKE GJØR SOM MORA DI SIER.Både Utne og Ouren snakker om at navnetrender går i bølger, og at hver bølge har en levetid på cirka ti til femten år. Da kommer nye navn inn på topplisten, og de som har toppet, forsvinner gjerne helt ut av bruk for en stund. Gjerne en hel generasjon eller to.
– Bølgedalene har med generasjonsskifte å gjøre, ja. Da skiftes navnene naturlig ut. Vi velger navn til våre barn som ikke nødvendigvis samsvarer med det våre foreldre valgte til oss. Derfor bruker vi ikke navnene fra vår egen generasjon, våre søsken, våre venner og så videre. Disse navnene vil da være «ut» i noen år, før de sakte med sikkert kommer tilbake igjen, forteller Ivar Utne.
Vi har altså ikke samme smak som våre egne foreldre. Vi distanserer oss fra forrige generasjon når det kommer til hva våre barn skal hete. Men vi henter gjerne navn fra slekten, bare det er langt nok bakover i tid.
HER ER LISTA.Det har vært en tendens i Norge de siste årene at navnetoppen ligner mer og mer på den svenske.
– Her ser vi et spennende navn på vei oppover, noe vi sikkert kommer til å se her i landet også etter hvert, nemlig Alice, sier Jørgen Ouren ved SSB.
Og slik ser altså den nye norske navnetoppen ut:
10 PÅ TOPP GUTTENAVN:Tobias
10 PÅ TOPP JENTENAVN:Julie
Sjekk hvor vanlig navnet til ditt barn er her.
Navnetoppen i Sverige i 2011:
GUTTENAVN:Emil
JENTENAVN:Emma