You are here

Blog

Babybukser

Det er ikke så lenge siden dere møtte på hun vesle godklumpen her i noen av disse plaggene (i innlegget om "å sette dusk på hjemmestrikken").Jeg fikk imidlertid så mange spørsmål om Elisabeths bleiebukser her, at jeg syntes jeg måtte ta med noen andre bilder til fra den dagen.

Jeg elsker dette babyjenteantrekket! Absolutt noe å tenke på for juleklærne til de aller minste. Stikkord: Kyse, krage, arveklær, bleieshorts og knestrømper.

(Nå skal jeg ikke være mindre inhabil enn at jeg innrømmer at både kragekjolen, ullknestrømpene og bleieshortsen i lilla tweed er det jeg som har tatt med hjem til henne fra Spania. Det var en forsinket dåpsgave til Elisabeth som er vår seks måneder gamle nabojente. Kjolen er egentlig en bluse i størrelse 1.5 år og viser det fine med varigheten til slike plagg. Først kjole, siden bluse. Den er fra Tizzas. Shortsen fra Gocco, og begge på El Corte Ingles som finnes i alle store byer i Spania, om du tilfeldigvis skulle legge turen dit.)

Tips: Poenget er igjen at man kan skape noe liknende med klærne her hjemme.

  • Elisabeths superfine kjole er arvegods etter mamma Elise og strikket på 70-tallet. Gamle tanter har ofte slike mønstre liggende i skuffene, eller man kan finne ferdigstrikkede på Fretex.
  • Knestrømper til baby kan være vanlige strømper. Da Herman var baby brukte vi de vanlige, hvite i trepack fra H&M. De er lang og går godt oppover leggen. Siden det er vinter er det like fint med strømpebukser under slike shorts også.
  • Bluser med krage har vi jo hatt mange av på bloggen nå, til de aller minste finnes det etter hvert plenty. Her på H&M eller denne herligheten fra Paz. Sjekk også denne kragekjolen fra MeMini.
  • Bleieshorts er det aller vanskeligste å oppdrive i Norge, Man har denne fra Zara, men den stopper på minimini. Så strikk dem selv! I Guttestrikkebokafinnes det to stykk slike. "babyshorts" og "bleiebukser fra da bestefar var liten". Strikk dem i naturhvitt eller dus lilla til jentene, da vel! (Som hun vesle her på Instagram). En erfaren strikker lager dem på en kveld.
  • Kyse. De små, nostalgiske hodeplaggene finnes i både i butikk og som hjemmelagde utgaver. Den lilla Elisabeth har her er laget av Bente Elise How Lode og selges blant annet på Søndagsmarkedet på Blå, eller via bloggen hennes.



// I was asked who made Elisabeths outfit (from the same photoseries I posted here). Knitted dress: her moms from when she was a girl. Blouse: Tizzas. Bloomers: Gocco. Bonnet: Handknitted.

blog_tag: 

Ukens utland: O' jul med din glede

 Selv om vi alt har juleklærne i hus her hjemme er det gøy å hente ytterligere inspirasjon. Jeg bygger som regel av det vi har i skapet og bilder som dette bidrar til å gi ideer til nye sammensetninger av de samme klærne. Henter frem dette innlegget før vi skal kle på til juletrefester og hele sulamitten.Det spiller ingen rolle om det jeg ser er fra tidligere sesonger eller denne vinteren. De beste barneantrekkene er udødelige og uavhengig av motebildet, eller hva?
Få stilen: Spanske Nanos i all sin klassiske skjønnhet. Fra 2011, men man kan lett finne makent. Beige kåpe med kort skjørt eller shorts til og vinrøde knestrømper (kan bestilles til Norge fra her, kommer under tollgrensa) og gjør susen til både gutt og jente. Vinrøde strømpebukset finner du også på Kappahl.
Få stilen: En av mine absolutte favorittkolleksjoner fra samme merke sist vinter. Gjett om fløyelsbuksene våre fra Mini Rodini skal til pers med blå skjorte og brunt skjerf til. Passer strålende til de større gutta.
Noen ganger er kolleksjonene fra tidligere år de aller beste. Kjøpte du de blå nikkersene fra H&Ms All for Children i høst? Sprett av "sjørøvergullknappene" og sett på mørkeblå heller! Ta grå strømpebukser under (Kappahl), sorte boots og gråbeige strikkejakke til. En som der, dobbelspent og med krage finner du blant annet i Lene Holme Samsøes strikkehefte. Kupp den superfine stilen fra Jacadi Paris, 2010.
Ok, de buksene går ikke å finne like annet sted. Fineste jeg har sett på liten gutt på lenge. Chinos med barnlighet over seg, sjelden vare. Men gjett om den marineblå duffeljakka vår  skal i alt av juleselskaper fremover.

Ruter: Mens vi snakker om dem. Finn frem dine rutekjoler fra da du var liten. Eller gå på Fretex Unika, der det henger flust av skotsrutete plisséskjørt nå. Eller dette fra Zara. Ta røde strømpebukser og marineblå strikkejakke til. Og sjekk de store jentenes julefrisyre. Perfecto! (Fra Jacadi Paris (2010).
Stor jente: Hvit bluse med krage til sort ballongskjørt, og med strikkejakke utenpå (Nanos). Bluser med slike krager finner du til store jenter her (Livly), hos As We Grow her eller til de minste hos H&M her. Skjørt kan sjekkes hos Le Carrousel her (sender til Norge). Sort finshorts kan også erstatte skjørt, fra Zara her.

Julegutter: Nanos er langt unna, og ikke så lett å få tak i. Men jeg skal i hvert fall ikke la cordfløyelsshortsen få hvile av den grunn. Juleshorts i går eller blå toner til gutta finner du her eller her. Eller en brun fra MeMini. Grå knestrømper her. Sorte i tynn ull får du blant annet hos Polarn O. Pyret. Desertsko a la de til høyre finner man her.

Bomullsskjerf samler jeg gjennom hele året her hjemme. Det finnes bøtter og spann av unike, brukte (for eksempel hos Fretex), eller hos merker som Bonton og på Zara (som dette).

Jentesko: Dem vesla øverst til høyre (på det første bildet) har, er kinasko i fløyel som vi selv hadde da vi var små. Det florerer av dem ute i Europa nå, men lar fortsatt vente på seg her hjemme. Man får imidlertid samme nostalgiske look med et par såkalte "Mary Janes" med hempe over (som på bildet). Disse finnes det litt mer av. Som disse finfine blå på Zara eller i skoutvalget til nettbutikken LaCoqueta (det røde paret, sender som nevnt til Norge).

Tusen takk til: Iselin bak instagramprofilen abc123stop for at du er slik en uslåelig inspirasjon og alltid kommer dragende med den ene herligheten etter den andre fra det store utland.

// Holidays are coming. Picking up on some European vibes: Nanos, Jacadi Paris and Gocco. Past seasons and present, doesn't matter as long as the outfit is everlasting. Inspiration!

blog_tag: 

Barneklærdebatten

Jeg hadde ingen planer om å kaste meg inn i den pågående "designermerker til barn"-debatten der ute. Det er litt fjernt for meg og må trekke litt på smilebåndet av det hele.Men så fikk jeg noen spørsmål på mail fra Dagbladet i går, og tenkte at søren, jeg kan da svare på dette. Så, her er mitt lille og lite kontroversielle bidrag til det hele. Vil gjerne få dele svarene mine med dere i sin helhet (tilfeldig illustrert med et bilde av Charlott på vintage barneklærskattejakt, foto: Helena Krekling).

Hva tenker du rundt at foreldre kjøper jakker verdt 5000 kroner til seksåringen, luer til 1400 kroner, Louis Vuitton-stellevesker til nyfødte og Armani-smokker til 300 kroner?

- Jeg tenker at disse umulig kan være særlig mange og at denne debatten er noe hauset opp. Trolig snakker vi om et lite knippe mennesker bosatt på noenlunde samme, geografiske område og med inntekter over snittet. De fleste foreldre har verken økonomi og/eller samvittighet som vil tillate dem å gjøre slike kjøp. Personlig er jeg veldig glad i klær både til stor og liten, men kjenner absolutt null dragningen mot den typen barnetøy og utstyr som beskrives her. Et unikt antrekk skapes ved bruk av ulike faktorer hvor svindyre merker ikke er et av dem. Det skal ikke så mye til før dyre motehus i minatyrformat tipper over til å bli en smule harry.

Hvorfor tror du foreldre gjør dette?

Med forbehold om at jeg faktisk ikke kjenner én eneste forelder som gjør slike kjøp, så vil jeg anta at det henger sammen med en motemessig norm der man bor. At andre rundt en gjør det samme og at man har et forhold til merker som Armani og Vuitton til seg selv. Når man blir foreldre første gang kan det være vanskelig å vite hvor man finner barneklær. Man begynner gjerne med å lete der man shopper til seg selv. Når diskusjonen vekker slik harme er det fordi det irriterer. Ikke nødvendigvis fordi folk flest også ønsker å eie dette, men fordi det har en en tendens til å irritere når noen velger så annerledes fra det en selv ville valgt. Men jeg må også si at jeg tror kortene blandes litt her. Man snakker om svindyre designermerker fra motehus som Louis Vuitton på ene siden, mens andre foreldre som deltar snakker om å generelt kjøpe kvalitet til barna sine. Det kan være stor forskjell på å handle kvalitet og på å shoppe motehus i barneklærformat. I prinsippet er det ofte slik at man får bedre kvalitet på barneklærne når man legger penger ned i dem. Men denne sammenhengen har selvsagt et tak. Ei jakke til 5000 er ikke nødvendigvis fem ganger bedre enn ei til 1000. Mens den til 1000 kroner fortsatt er ei dyr barnejakke, og kan skille seg markant fra den til 199. Det er ikke bare Cubus eller Armani som selger barneklær.

Kan det være et spørsmål om eksponering og «godkjennelse» fra andre foreldre?

"Godkjennelse" fra andre voksne på barnas merker velger jeg å tro at betyr veldig lite for foreldre flest. Jeg jobber med barneklær hver dag og kjenner ingen rundt meg igjen i dette. Men klær har vært viktig for folk i århundrer og foreldre har alltid vært opptatt av at barna skal se fine ut. Min egen farmor forteller om hvordan hun med omhu sydde alle fem barnas klær. At selv om de (i likhet med folk flest) hadde dårlig råd i etterkrigstiden, la sin ære ned i at ungene skulle være "pene i tøyet". Og etter 70 år husker hun fortsatt kjolene kusinen sendte til henne "fra Amerika" da hun var tenåring. Klær har alltid skapt folk og for noen betyr det mer enn andre. Det er viktig å ikke la det tippe helt over.

Er denne debatten ny?

Nei, overhodet ikke. Debatten om merkeklær til barn blusser opp med jevne mellomrom. Temaer om "dyre merkeklær" og "motepress i barnehagen" verserer jevnlig og det kan være en viktig diskusjon å ta. Kommenterer vi for ofte barnas klær? Vil jenta ha på tyllskjørtet i barnehagen fordi "da sier alle de andre mammaene at jeg er fin?". Bør vi voksne lære oss å legge fokus andre plasser? Det er viktige spørsmål å stille seg. Vi må huske at det er vi foreldre som nører oppunder et eventuelt merkepress hos unger. Det starter med oss og våre verdier. Heldigvis tror jeg som nevnt at den pågående diskusjoner om designerklær til ungene gjelder svært få mennesker her til lands og neppe blir et problem i seg selv for den oppvoksende generasjonen.

Hvorfor har den skapt så mye reaksjoner?
F
ordi det, som nevnt, irriterer mange at noen har så mye penger at de kan prioritere dem på det de selv vil definere som tull. Lite engasjerer så mye som hvordan andre bruker pengene sine. Og folk liker dårlig at man bruker ordene barn og mote i samme setning. Jeg mener at man godt kan være glad i klær, men at det er viktig å huske på at det er ens egen lidenskap og ikke barnets. Personlig tror jeg på at superhelter og kjente figurer på barneklær bidrar sterkt til at barna tidlig i livet får et forhold til hva de har på seg. At det er denne faktoren ungene vurderer seg i mellom i barnehagen. Det er den de kan relaterer seg til. Jeg mener at man kan unngå tidlig klesfokus ved å velge nøytrale barneklær, uavhengig av merke. Ikke gjøre et så stort poeng ut av alt.

Her kan du lese hele Dagbladet-artikkelen.

// My contribution to an ongoing, puvlic debate on luxury brands for kids in Norway.

blog_tag: 

Pages