You are here

Blog

Juletreet: Opp med rota

2014's store hit på den botaniske dekorfronten har definitivt vært røtter. Blomster og gress, trukket opp med rota, og satt i gjennomsiktige beholdere. Hvorfor være noe dårligere på juletreet?

Nå skal det sikkert litt til å dra med seg selve gavetreet med røttene (for ikke å snakke om hvordan i all verden det skulle plasseres), så det får vi hugge på vanlig vis. Men de små juletrærne! De blir tidenes dekorasjonbordet, på rad og rekke på en rustikk benk i stua, eller til og med på barnerommet. Supert om du er en av dem som reiser bort i jula og dropper tre, men likevel vil ha litt granbar i hus.



Er det en ting Norge bugner over av i grøfter og veikanter, så er det grantrær. Kanskje har du begynnende spirer på dem overalt rundt husdøra, eller kjenner noen som eier skog? Om ikke telen har fått satt seg skikkelig i jorda hos dere enda er den førstkommende helga et strålende tidspunkt til å komme seg ut og plukke minijuletrær.

  • Leit etter de som er noenlunde symmetriske og har begynt å få formen til et tre (noen ser mest ut som en grankvist). Røttene sitter ikke langt under mosen og er enkle å trekke opp.
  • Skyll godt av når du kommer hjem til all jord er borte og sett i vann i store glassvaser, i ei potte, eller i små glass på julebordet.
  • Med røtter holder minitrærne i mange uker før de begynner å ry.

Tre på treet. Jeg elsker tanken på det. Juletrepynten her er fra kunstner Ann Kristin Einarsen. Den skal opp på det skikkelige treet. Krakken er vintage fra Fransk Bazar.

Vintage servise og glass fra bryllupet blir med på grøtfestene fremover. Sammen med små glass med miniatyrjuletrær.På Hermans rom. Han får et minitre i potte.

// Roots. Time to pick mini Christimas trees.

blog_tag: 

Mamma og mini: Christiane

Christiane var en av mine bloggleserer som fortsatte å dukke opp i tilfeldige, ulike barneklærsettinger. Vi mailet stadig om et eller annet bruktkupp som var å finne på Løkka, og omsider møttes vi på et arrangement for vintage barneklær. En gang sendte hun meg et bilde av datteren Marta med alle sine vintagekjoler, og jeg var solgt. Den unge tobarnsmammaen kombinerer gjerne rocka med norsk tradisjonsstrikk og har en helt distinkt barneklærsmak med øye for å bruke det man har igjen og igjen. Jeg ville så gjerne ha henne med i Strikk til mamma og mini.Christiane (27), ektemannen Filip og barna Marta (3) og Anker (2 mnd på bildene) har akkurat flyttet fra Oslo tilbake til Christianes hjemsted, Kragerø. Hjemme hos dem er det absolutt ikke minimalismen som råder. Psykologistudenten elsker farger og går bevisst for klær som kan arves videre. - Jeg tror mange av dagens mødre er lei av kjedenes masseproduserte klær, og at det er derfor vi vender tilbake til strikkepinnene. Flere enkle mønstre (med moderne snitt) gjør at flere blir motivert å prøve seg, sier Christiane og forteller at hun selv gjerne bruker internett for hjelp. - Jeg bruker det stadig for å lære meg nye teknikker når jeg står fast.Martas kjole med tvist, i deilig mint og maisgult. Mammaen synes dette er en søt kjole med 1960-tallsvibber som det går av å leke i.

Gammelt mønster: Jeg elsker passformen på Ankers vintage rillelue. Den kan varieres i det uendelige, for eksempel ved å sette en dusk i kontrastfarge på. Eller den kan strikkes med vertikale striper.
Knestrømper: Nydelige rillestrikkede knestrømper som kan lages i akkurat de fargene man trenger.Norsk tradisjon: Christianes skap er fullt av kofter som bæres til jeans og Converse. Fantastiske plagg for de dagene det finnes flest av: Hverdagene. Jeg selv er helt på knærne etter det turkise/blå mønstret og båthalsen på denne norske genseren fra 1950-tallet. Står høyt på ønskelista. For en skigenser i vinter.


Mønster på Christianes favoritter, samt hele intervjuet med henne, finnes i boken Strikk til Mamma og Mini. Her finner du Christiane og ungene på Instagram.

Boken sendes
fraktfritt her.

Alle foto: Helena Krekling

// Annen hver uke fremover presenterer jeg en ny mamma og mini som viser frem sin favorittstrikk. Dette er damer som ikke bare er dyktige med pinnene, men som kan vanvittig mye om klær generelt og barneklær spesielt. De vet hvordan de vil ha strikkeklærne til barna (og seg selv) just nu, og for meg er de slik med på å gjøre det enklere å velge i den enorme inspirasjonsjungelen som har vokst frem. I boka deler de ikke bare sine favorittmønstre, men også små historier som har fått meg til å le, tenke hardt - og av og til nesten felle en tåre. Å jobbe med Strikk til MAMMA og MINI har vært en særdeles givende prosjekt for meg som journalist.

Se også strikkeklærne til:

Mamma og mini: Marta

Mamma og mini: Silje Helen

Mamma og mini: Iselin

Mamma og mini: Siri

Mamma og mini: Siv

Mamma og mini: Bente Elise

Behind scenes: Boka// Look at this stack. Every other week I will present the talented knitting moms from my book, Strikk til MAMMA og MINI. Here by Christiane, young mom of two and a distinct eye kids style combinations.

blog_tag: 

Om ting og sånt

Jeg må bare beklage dagevis med fravær. Vi har ligget nede for telling med både det ene og det andre, og i tillegg jobber jeg med å få bloggen over på ny plattform.

Ting begynner snart å gå seg til igjen, forhåpentligvis i god tid før jul. Og apropos jul! Jo eldre man blir, jo mer må man nesten minnes på den (jeg forsøker fortsatt å venne meg til en november med 12 grader og regn). Men i dag kjente jeg det krible litt for første gang, i det Grunerløkkas kafeer hadde fått opp pepperkakehjertene i vinduene, og arbeiderne jobbet med å få montert julestjernene nedover gata.

Sist uke kom også magasinet Rom 123's festnummer ut. Der vises pyntede julehjem frem an masj, og jeg inviterer leserne med til oss.

- Jeg er jo egentlig ikke noen interiørdame, sa jeg til naboen den gangen jeg drev og laget jul før bladet skulle komme på besøk.

- Å, er du ikke? Det ville jeg trodd, svarte hun.

Sannheten er at jeg elsker å omgi meg med ting jeg synes er fine. Å bygge små stillebener som (jeg selv mener) henger sammen når jeg ser på dem. Jeg kjøper saker som jeg trekkes mot, det kan være på grunn av formen, fargen eller tekstilen/materialet de er laget i. Men vi bruker ikke mye tid eller overvettes mye penger på interiør. Og er ikke opptatt av navn. Noe av det mest eksklusive vi eier er kanskje spisestolene og dem husket jeg ikke hva het (heldigvis trengte ikke journalisten engang spørre, for dette hadde hun jobbet med i årevis og hadde full kontroll på selv).

Man skulle kanskje tro at en lidenskap for klær og interiør henger sammen, men for svært mange tror jeg faktisk ikke at det gjør det. For meg er det slik at den ene spiser tid fra den andre. Jeg må velge.

Kanskje var det en setning jeg en gang leste som la lista klar.

- Interiør betyr at man må være i konstant utvikling, sa kvinnen som eide boligen de hadde tatt bilder i.

Jeg skjønte at hun trolig hadde rett. Nå tror jeg ikke hun mente at man hele tiden må ha noe nytt/skifte ut det eksisterende (det ville jo være miljømessig helt ute å kjøre), men at det handler om å ha en iboende trang til å alltid være på utkikk etter nye løsninger i tiden.

Uttrykket hjemme er noe mange jobber mye med, bare at det ikke føles som jobb fordi det er en naturlig del av dem. Litt som jeg føler det for klær. Sukk, tenkte jeg den gangen jeg leste den setningen om å "jobbe konstant for et optimalt interiør". Det hørtes slitsomt ut. Vi var midt i oppussingen, jeg var 12 uker på vei med Herman (og overvettes kvalm) og Lars, stakkars, stod opp klokken 05.00 hver morgen for å beise gulv før han reiste på jobb.

Nå, fem år etter, kunne det gulvet trengt nye strøk. Kanskje hadde vi ikke valgt en fullt så landlig kjøkkenløsning i dag. Og så skulle jeg så gjerne ha gitt barnerommet en update. Men når? Det faller oss åpenbart ikke naturlig å prioritere tiden eller pengene på dette og det har jeg slått meg til ro med. (Vi har riktignok endelig fått malt over det tapetet jeg på død og liv skulle ha på soverommet den gangen for fem år siden, og som jeg siden holdt på kaste opp av). "Heretter holder vi alt hvitt, ferdig med det", sa Lars og jeg tror han har rett.

At vi skal holde alle grunnflater så straite som mulige for å bruke minst mulig energi på dem i ettertid.

I interiøret kjenner jeg at jeg ofte skyr saker som man ser mye av. Det kan være verdens vakreste designklassikere, men som finnes så mange steder at jeg forbinder det med noen andres hjem. Det er en slitsom lidelse å ha, for slik vil man jo måtte bruke mer tid enn jeg strengt tatt orker. Vi har skiftet ut noen få saker siden den gangen vi flyttet inn, og selv om jeg optimalt sett skulle ønske det var flere, så er terskelen for høy. De forrige spisestolene solgte jeg på Finn.no under et raptus jeg hadde en kveld ("om vi ikke selger dem nå får vi aldri ut fingeren til å kjøpe nye"). Det tok 15 måneder før nye kom på plass. ETT ÅR uten spisestoler i ei 96 kvadrat stor leilighet som ikke akkurat flommer over av sitteplasser...Haha. Vi spiste middag på rundgang når vi hadde besøk.

Kanskje er det den samme lidelsen som gjør at vi har en del vintage hjemme. Jeg føler at gamle møbler ofte har en ferdig sjel. At eksklusiviteten i dem avgjøres av andre faktorer enn pris. Men forsøker likevel å beholde en balanse mellom gammelt og nytt, ikke la det bikke i den ene eller andre retningen. Kommer en ny ting inn, må den settes opp i selskap med en gammel. Alltid.

Noen enkle triks som gjør mye ut av lite i interiøret:

  • Hold grunnflatene og store, kostbare møbler som sofa og kjøkkeninnredning i nøytrale toner. Hvite vegger og lyse gulv er lette å innrede i og går aldri av moten. (I motsetning til tapet og ulike fargenyanser som kan endre seg fra år til år).
  • Oppbevaring. Bor du relativt lite slik som oss, tenk lagring der du kan. Skuffer med leker eller klær under alle sengene på soverommene. En brisk med lagring under trappa, garderobeskap som går helt opp til taket, osv.
  • Tenk alternativ design. Synes du det er gøy med den vasen, figuren eller hylla som ikke "alle" har? Let hos nyetablerte kunstnere og designere. F. eks nå under designernes julemarked på Dog A eller på Blå i Oslo. Besøk små designerbutikker på reise i utlandet. Mange europeiske storbyer har et rikt kunstnerliv med fantastiske produkter til gode priser. Alle "Khäler-vaser" begynte et sted.
  • Miks nytt med gammelt. Når lommeboka ikke er med på så mange designklassikere kan det være lurt å leite second hand etter det unike. Besøk store vintagemarkeder på reise i utlandet (Frankrike har noen av verdens beste).

Julete: Vi eier ikke så mye julepynt, men forsøker å bruke det vi har med ny vri i høytiden. Den støvgrønne, gamle stolen jeg sitter i har vært med Lars på ulike flyttelass siden han var student. Sofaen ble kjøpt til min første, egne leilighet for åtte år siden og putene (lord som jeg elsker de håndvevde putene i silke/ull) er vintagekupp fra Marokko. Lysestakene og elgen i porselen er fra kunstner Ann Kristin Einarsen. Den gamle Maria-figuren i gips er fra Fransk Bazar på Løkka.Nytt. Gammelt. Gammelt. Nytt. Gyngestolen fra 60-tallet er etter farmor og ergo noe av det mest dyrebare, helt uavhengig av egentlig verdi. Den møter "nye" Muuto-knagger og gammel, malt smijernslampe på soverommet vårt. Parketten på gulvet har vi slipt ned og malt.

Se flere bilder fra hjemme hos oss i siste Rom 123. Alle foto: Margaret M de Lange

Vel, interiør eller ei. Er det en ting jeg VIRKELIG elsker på hjemmefronten så er det de små Gjør det selv-prosjektene (ordet prosjekt er et av de beste jeg vet om). De gir meg så vanvittig mye glede. Julen er høytid for disse og jeg tenkte at jeg skulle bruke de neste ukene på innlegg om annerledes-juletreet, venninnegaven og dekking av julebordet. Kanskje også noen tips om gode, varige gavekjøp til ungene. Hva tror dere?

PS: Jeg nevner her ny bloggplatform. Det betyr at Charlottpettersen.no nå flytter bort fra bladet Mamma og står på egne ben. Bloggadressen blir den samme. Tenker ny blogg er oppe og står innen en uke.

 

blog_tag: 

Pages