Bryllupet vårt

16. august 2014 ble dagen. Den dagen da denne mannen også ble ektemannen min. Hvem skulle trodd det, den gangen for åtte år siden da Charlott ble forelsket i sjefen med stavangerdialekt. Oh, yes. Helt, komplett og crazy forelsket (dog måtte jeg kjempe halvannet år for å få ham). I helga ble vi også mann og kone gjennom en todagers feiring (han har lovet meg å ikke kalle meg "kånå", da blir det skilsmisse på et blunk). Vi har hatt hagebryllup. Spist, drukket cava, sunget gamle sanger, grått, ledd så vi gråt enda kraftigere -  og danset. Gjett om vi har danset. Til langt utpå morgenkvisten.

Hadde vi visst at det var så kult å gifte oss, så hadde vi gjort det for lenge siden. Her er bildene fra festen vår.



Same, same. But different. Silke med rå grovhet. I metersvis. Jeg ville ha en bybrudekjole. Med lommer. Med et snev av tradisjoner forent med fashion. Oversized og samtidig nett. Den har klare refreanser til en asiatisk hanbok. Jeg pleier si at den er nøkternt overdreven, i all sin enkelhet.



Herman and the girls.

Pernille, Molly og Josefine. Herregud, så glad jeg er i de ungene. Og lengden på Dansekjolen deres. Og knestrømpene.

Siv 1: Verdens vakreste borddekker.

Skikkelig gift ble vi. I hagen hjemme.

Sidsel. Svigerinnen med gullstemmen.

På menyen: Disse gutta kan sitt kjøtt og sine stikkord, "kortreist, økologisk, biodynamisk". Ceviche med mango. Kokt Oksebryst, braissert lammebog og svinenakke, glacérte neper med ruccula og spinat. Germansk potetsalat. Tomatillosalsa.  Hjertens lyst, akk.

Zanussi og Mathisen. Og Jan Erik Vold.

Han kan snakke, den mannen min. Ingen over.

Hun holder seg til papirene. Best å stick to det man er best på. Tale måtte jeg ha. En om hvordan det som er aller vanskeligst, er det man ønsker seg aller mest. Stian og Victor, brødrene Lorentzen. Venner med gitar - og med sin egen vri på "Mirrors". En av de fineste kjærlighetssangene jeg kan tenke meg.

Jeanette, Siv 2 og Anka. Sammen nesten hele vårt liv.

Siv 3. Min Siv. Min jordnære, kloke, snille og kule forlover. Jeg har hele tre Siv'er rundt meg, heldige meg. Lille Einar på 4 uker var festens yngste deltaker.All that kissing going on.

Jeg kjenner meg det motsatte av ordløs nå. Bobler over, faktisk. Har så lyst til å fortelle, fordøye, gjenoppleve hvert eneste sekund av denne helgen - for den har soleklart vært en av de aller største i vårt liv. Oi, hvilke uante følelser noe slikt får frem i en. Man blir minnet om vennene, kjærligheten, det utrolige i barnet man har fått, fremtiden, evigheten - hva som betyr noe her i livet. Å gifte seg er akkurat så mye steinhard jobb som vi hadde trodd, men ti ganger mer moro enn vi kunne forestilt oss. Lars og jeg gjorde det så enkelt som vi klarte,  tilpasset lommeboka. Festen og vielsen ble holdt hjemme i hagen sammen med et forholdsvis lite knippe mennesker, som alle bor nært oss og som vi ser jevnlig. Det finnes sikkert hundre måter å løse et bryllup på, og dette var på vår måte.

Det er så vanvittig mye mer jeg så gjerne ville delt med ord fra denne dagen. Just nu lar jeg bildene i hovedsak få tale for seg, med små stikkord knyttet til dem.

Alle foto: Helena Krekling.

Antrekk:

Jeg: Kjole, custom-made av min venn Siv Fossheim. Armbånd: 30-årsgave fra min farmor. Øredobber: En av de første gavene fra Lars da vi ble sammen. Hvite pumps: H&M. Kardigan i de kalde nattimene: Designers Remix.

Lars: Lysegrå dress, J. Lindeberg. Skjorte: Hugo Boss. Sort slips: H&M. Boots: Fra årevis tilbake siden.

Herman: Strikkejakke, mitt design. Oldemor-laget. Så mye kjærlighet. Mønster ute snart. Shorts i fløyel (en gjenganger for blogglesere) og linskjorte: Tizzas (Spania).Grå sandaler: Angulus.

Jentene: Dansekjolen, Ministrikk, mønster her. Knestrømper: Diverse. Blomsterkrans og markblomstbuketter: Satt sammen av Siv og meg. Molly har tunikaversjon av kjolen, hvite bloomers fra Stella McCartney og grå sko fra Zara. Øvrige sko: La Coqueta her.

Mat: Jørgen Marthinsen (Kampen Bistro, Taco Republica, Cross Roads). Sminke: Tiffany Beveridge. Hår: Me and Siv. Jentenes hår er gjort av mammaene selv. Båtseil som skydd i hagen: Cecilie Dawes, Foodstudio.  Lysslynge: Den flyvende tallerken. Ringer: Efva Attling. Tallerkener, glass og dekorasjon: Vintage, samlet opp gjennom sommeren, dekket av Siv Veråsdal. Mintfargede glass: Rice. Musikk, underholdning og lyd, tidenes bidrag fra gjestene: Sidsel Kvitvik, Stian og Victor Lorentzen, Leon Mathisen, Per Zanussi og Hogne Øye Sætre. Fotolocations: Ekte Oslo-Love. St.Hanshaugen, kafé Java og Maridalen.

Der vettu, der fremmer er fremtida.

Dere får holde ut med meg. Jeg har så mange ting jeg vil dele, det er stor fare for bryllups-spam de neste dagene.

Les også:

- Min største redsel var å ikke føle meg som meg på denne dagen.

Dagen før. Den andre kjolen.

// Our wedding. We had both the seremony and the party at home in our garden and it turned out to become all that we hoped for - and more. So much love. So much fun. My dress was a co-work between my designer friend Siv and me. Our little bridesmaids are wearing the knitted Dancing Dress, Ministrikk and Herman had a light grey, knitted cardi designed by me and made by my grandmother. Please bare with me, I have so much I want to share these next days. Be prepared for some wedding spam. Thank you so much to my dearest friend Helena Krekling for all the photos.

blog_tag: 

Netboard for blog