Bedre pappa av perm?

– Jeg ville nok vært en annerledes pappa hvis jeg ikke hadde vært i permisjon, sier Bjørn Christensen (34), pappa til Liv (13 måneder).
Sammen med André Mangseth (38) pappa til Pernille (11 måneder), og Jørgen Grimmert Langås (34) pappa til Herman (4), Jonas (3) og Wilmer (11 måneder) er han i kategorien fedre som har krav på seks ukers pappaperm. Liv, Pernille og Wilmer er alle født før 1. juli 2009, da permisjonstiden for far ble utvidet til ti uker. Når pappaene legger til ferien blir det omtrent tre måneder og vel så det.
– Når jeg er hjemme blir vi bedre kjent, og jeg får innsikt i hvor krevende det er å ha ansvaret, sier Bjørn.

TETT KONTAKT: Bjørn tror han ville ha vært en annerledes pappa for Pernille hvis han ikke hadde vært hjemme i permisjon.

BEDRE PAPPA AV PAPPAPERM, konkluderte en undersøkelse fra Universitetet i Stavanger. Studien, som ble gjennomført av professor Mari Stege og stipendiat Ingeborg Foldøy Solli, er den første som er blitt gjort på effektene av fedrekvoten. Resultatene viser at pappaer bruker mindre tid på jobb som følge av fedrekvoten, også når barna blir eldre. Studien viser dessuten at fedre tjener to prosent mindre enn de ville gjort uten ordningen, og at effekten holder seg i flere år etter permisjonen.
– Disse fedrene jobber kanskje mindre overtid og venter med å søke seg til lederstillinger til barna blir eldre. Det interessante er at effekten på lønn er omtrent like stor når barna er fem år, sier Solli.
I studien sammenlignet de alle fedre som fikk barn før fedrekvoteordningen kom i 1993 med dem som har fått barn etter 1993. Da fedrekvoten ble innført, økte andelen fedre som tok ut permisjon fra to prosent til 70 prosent.
– Målet med fedrekvoten var å styrke rollen til fedrene hjemme og bidra til mer lik arbeidsdeling. Vi mener at disse funnene tyder på at det har lykkes, sier Solli.

ANDRÉ FØLER AT HAN VILLE HA VÆRT pappa på samme måte, uavhengig av permisjon.
– Vi snakket om det på forhånd, før Pernille ble født, at vi skulle være likestilte omsorgspersoner for henne. Jeg ville ikke at det skulle være sånn at hun løp til moren hver gang hun falt og slo seg. Det kommer til å være viktig for meg i årene som kommer, og innebærer at jeg må være engasjert og til stede, sier André. 
Han tror han ville hatt mindre kontroll på de daglige rutinene uten permisjon, men at forholdet til datteren ville vært det samme.
Jørgen mener også at han ville vært den samme, engasjerte pappaen om han ikke hadde hatt permisjon. Han og samboeren deler likt hjemme, og begge vet når det mangler bleier og når Jonas trenger å ha med en ekstra strømpebukse i barnehagen.
– Vi har kanskje ikke veldig gode systemer for alt, men jeg føler at vi deler likt. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om jeg har lang pappaperm eller ikke, jeg tror jeg ville vært på banen uansett, sier Jørgen. 

BLEIESKIFTARBEIDER: Når Jørgen (foran), André og Bjørn (i døråpningen) er på barseltreff, snakker de helst om andre ting enn bleier og grøt, men bleier må skiftes likevel.

JØRGEN NYTER SINE SEKS PERMISJONSUKER, men er uenig i at ukefordelingen skal fastsettes. Han mener at folk burde få bestemme selv.
– Det eneste som burde være obligatorisk, er de to ukene i starten. Dem burde alle ha, og alle burde fått lønn i de to ukene. De er de viktigste. Det er da moren trenger avlastning etter fødselen, og det er da du får den første kontakten med barnet ditt.
Han har likevel forståelse for at fastsatt kvote kan være til hjelp for noen.
– Det er fortsatt mange menn som opplever å få negative reaksjoner, eller blir møtt med en litt ubehagelig likegyldighet når de går til sjefen og sier at de skal ha tre måneders permisjon. Jeg forstår at det for mange kanskje er lettere å be om de lovfestede ti ukene enn det hadde vært å be om tre måneder hvis alt var opp til en selv.