Bor naturlig og miljøvennlig

ELISABETH GRØNNING ROGNMO (32) designer barneklær under merket Jumina. Hun bor sammen med mannen Kim Rognmo og døtrene Julie (11), Mina (7) og Viola (3) på Ottestad utenfor Hamar. De satser på gjenbruk og tenker etikk når de handler. Nå står endelig halmhuset i hagen ferdig.


TO SMÅ JENTER kommer gående hånd i hånd bortover stien for å møte oss. De har alvor i blikket og sol i håret, og ser ut som om de er klippet rett ut fra Astrid Lindgrens barnebøker. Rundt beina på dem smyger en katt seg med halen rett til værs. Den stod bare på døren deres en dag og ville inn. Jentene er kledd i mammas design, og klærne fra Jumina er akkurat så søte og nostalgiske og landlige som i Astrid Lindgrens historie om Marikken og lillesøsteren Lisabeth.
– Ungene blir nok litt frustrert over miljøtankegangen noen ganger. Det hender de ønsker seg noe de ikke kan få. Plastleker som inneholder giftige stoffer, for eksempel. Vi er nok litt ekstra strenge der, innrømmer Elisabeth.
– I stedet prøver vi å gi dem opplevelser.

HUSET I DEN STORE OVERGRODDE HAGEN er fullt av gjennomtenkte og smarte løsninger. Mange av møblene er kjøpt brukt, enten i bruktbutikker, på auksjon eller på loppis.

Den gamle barnehagebenken (t.v.) i gangen er superpraktisk. Det er bare å putte ting i ekser og kurver og rydde det bort. På rommet til Mina har pappa snekret "hule" til henne. Ikke noe er så koselig som å krype inn dit og leke.

ELISABETH OG KIM er opptatt av at dette skal være et brukshjem. Det skal ikke finnes noen "ikke røre steder" i huset. Dessuten vil de synliggjøre at det bor barn her.
- Selv om vi har et voksent interiør, er barna til steder i bilder og tegninger.
 I en krok av stuen henger fotoalbumet i taklampen (under).
– Vi printet ut bilder av hele familien i svart-hvitt på vanlig papir, klippet dem til og limte dem på med limstift på innsiden av en stor lampeskjerm fra Ikea.

I HJØRNET PÅ VIOLAS ROM (over t.v.) står en skapdør som storesøster Julie malte da hun var yngre. Da de flyttet, tok de skapdøren med seg. Over Minas seng (over t.h.) har mamma malt strofer fra en gammel barnesang.
På trollhasselgrensen (under t.v.) som Elisabeth fant utenfor et nedlagt gartneri, henger julekulene i glass hele året sammen med bilder av jentene. Bildene har hun printet ut selv på matt, tykt papir.
– Et utslag av at vi ville ha bilder av barna fremme, uten å måtte henge dem på veggen. Vi har gipsvegger, så vi er litt forsiktige med å spikre i dem, forklarer Elisabeth.

Den tankegangen er gjennomført flere steder i huset. Bildet i hjørnet av de tre jentene (bildet over t.h.) har pappa Kim tatt til en av mamma Elisabeths egne Jumina-kolleksjoner. Et trykkeri har blåst det stort opp, og så er det festet på dørene til en Billy-bokhylle fra Ikea.

-VI ER VELDIG GLADE i gamle ting, sier Elisabeth og serverer te i store krus på kjøkkenet. Der er så godt som alt kjøpt brukt (under). Den fine lampen over bordet er fra kolonihagehytta til Elisabeths mor. Den røde radioen med platespiller under lokket funker ikke lenger, men fargen er fin. De andre tingene er fra loppis. Men det røde tapetet er nytt. Det er fest med kraftig tape på vanlige MDF-plater. Lett å skifte ut hvis de en dag skulle bli lei.

– HALMHUSET HAR VI BYGGET på grunn av miljøet. Det gir et sunt inneklima, og vi har i stor grad kunnet forme huset selv. Økonomien spiller selvfølgelig også inn. Konstruksjonen er så enkel at vi har kunnet bygge det selv – til tross for at det har tatt tid. Det er som å bygge med legoklosser. Halmbuntene som huset er satt sammen av, er kjøpt hos en lokal bonde og har kostet oss rundt 5.000 kroner. Blåleiren har vi fått fra en byggeplass i nærheten, og dører og vinduer er fra ”Bruk om att” på Hamar, forklarer Kim.

Elisabeth har verksted og en liten butikk i halmhuset. Det passer fint med Juminas filosofi. Klærne Julie, Mina og Viola har på seg er i sertifisert, økologisk bomull. Ellers er alle kolleksjonene laget i rene naturmaterialer.
Vil du se Elisabeths kolleksjon, gå inn på Jumina.