Cecilie Mosli: Snill på ordentlig

En dag observerte hun til sin forbauselse at hennes yngste datter Lina (3) tok kvelertak på storesøster Olea (6). ”Hva gjør du? Du må ikke gjøre sånt!” utbrøt mammaen. ”Ja men, mamma, det er jo sånn du gjør på film,” sa Lina.
Nå ville det være en overdrivelse å si at Cecilie Moslis døtre er blitt voldelige som følge av rollen som Elsebeth Bull i tv-serien og filmen ORPS, men Cecilie har definitivt fått enkelte barn til å sperre opp øynene i redsel.
– Jeg har tidligere kunnet være veldig anonym som skuespiller. Etter ORPS er jeg ikke det lenger. Olea synes det er litt kjedelig at alle vet hvem jeg er. Hun bruker mye tid på å forklare andre barn at jeg ikke er slem i virkeligheten. Men så er det jo en side ved det som jeg tror hun synes er litt stas også. En dag jeg hentet henne på skolen, hilste hun på noen store sjetteklassinger. Da spurte jeg om hun kjente alle på skolen. ”Nei, men de vet jo hvem jeg er fordi du er mammaen min, da”, sa hun. 

CECILIE BEGYNNER Å BLI VANT til å spille slemme damer. Og hun trives med å ha mange baller i luften, selv om arbeidsmengden i perioder kan bli litt i overkant. 
– Hvis jeg ikke skulle drevet med teater og film, men tatt meg en åtte til fire jobb på grunn av barna, da tror jeg at jeg hadde vært en dårligere mamma. Jeg tror barna drar nytte av at jeg gjør noe jeg liker, noe som gir meg mye. Men i forhold til å ha små barn er det utfordrende å jobbe sånn som jeg gjør. Når jeg jobber med radioteateret er det opptak fra klokken 15 og utover, så da er mannen min nærmest alenefar i perioder. Men det går fint. Jeg er gift med den mest likestilte mannen jeg kjenner, og det synes jeg er ufattelig sexy. Jeg stoler mer på ham som far enn på meg selv som mor. 

BÅDE CECILIE OG ANDERS vokste opp på landet. Nå har de valgt det motsatte. Midt på tjukkeste Grünerløkka i Oslo bor familien, i femte etasje uten heis, men med balkong, arvemøbler og huske i taket. Cecilie synes ikke at det er noe negativt med å vokse opp på landet, men hun ser at døtrene hennes får med seg noen verdier i byen som Cecilie setter høyt.
– Jeg setter stor pris på mangfoldet her. På Grünerløkka skole skal det mye til å bli mobbet, fordi alle er forskjellige. Der jeg kom fra skulle det ingenting til før du skilte deg ut. Byen har noen av de kvalitetene jeg ønsker meg i livet. Her kjenner folk hverandre, og det er åpne dører. Vi følger med på hverandres barn. Det er trygt og fint.

CECILIE MOSLI ER EN ENGASJERT DAME. Hjertesakene handler om døtrene.
– Jeg er veldig opptatt av å få fokuset bort fra utseende, sminke og klær. Gutters selvbilde avhenger av hva de kan, ikke av hvordan de ser ut. Sånn vil jeg at jentene mine skal ha det. Jeg synes for eksempel det er tullete med dyre merkeklær til små barn, jeg forstår det ikke. Her i huset arver vi masse klær, og det er jeg veldig glad for. Vår generasjon kvier seg for å si nei til barna. Men det er jo vårt ansvar, det er vi som må være voksne, og vi må tåle at barna blir sinte. Å gi etter er en korttenkt måte å gjøre barnet glad på.
Sier Cecilie Mosli og rister litt på hodet over seg selv.
– Her sitter jeg og snakker som om jeg vet allting. Hver eneste dag føler jeg at jeg ikke vet noen ting. Jeg trodde jeg visste mye om barn da jeg ble mor selv, men man bryter jo prinsipper hele tiden. Jeg trodde aldri at mine barn skulle få se på barne-tv hele morgenen i helgen, men gudskjelov for at det finnes! Anders og jeg bruker mye av vår voksentid til å snakke om hvorvidt vi gjør ting riktig. Jeg synes det er vanskelig hver eneste dag.
Det byr også på noen utfordringer å være bonusmamma. Olea og Lina har en storebror, Tieran, som bor i England, og Cecilie håper hun klarer å leve, om ikke mye, så bare litt opp til hvordan hennes egen stemor har vært.
– Jeg har gode rollemodeller når det gjelder å være bonusmamma. Men det er også vanskelig. Det er utfordrende å måtte tilpasse ferien etter eksen til mannen sin, eller å vite hvor man skal sette grensene. Det er jo veldig viktig for oss at Tieran trives og har det hyggelig når han er hos oss. Samtidig kan vi ikke behandle ham annerledes enn Olea og Lina, selv om han kanskje er vant til andre regler.
Bonusbarn eller egne. Cecilie synes uansett at mammarollen har budt på store overraskelser.
– Det er mye lettere å vite hvordan man skal oppdra barn før man får dem! Jeg er overrasket over hvor sint man kan bli som mamma, men også over hvor hinsides glad man kan bli. Når jeg skal hente dem om ettermiddagen – det er jo som å gå på date hver eneste dag!

CECILIE ASKELAND MOSLI (37)
JOBBER SOM: Skuespiller, regissør, manusforfatter og skribent
MAMMA TIL: Olea Jensine (6) og Lina Josefine (3), bonusmamma til Tieran Alexander (14)
GIFT MED: Anders Sæther, tv-produsent
BOR: På Grünerløkka i Oslo
AKTUELL SOM: Skuespiller i filmen Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa