En hjelpende hånd 

– JEG VET IKKE HVORDAN jeg skulle klart meg uten, sier Siw Merethe Mikalsen (t.h.), mamma til Julian (3) (t.v.) og vertsmor for au pairen Irene Montero (27) (i midten) fra Filippinene.
Som aleneforelder, nyinnflyttet til Oslo fra Stavanger og med en jobb som krever reising og helgejobbing, forsto operaregissøren tidlig at hun trengte hjelp. Løsningen ble au pair.
Siw Merethe har hatt ulike erfaringer med det å ha au pair. Etter to mindre vellykkede forsøk, tok hun kontakt med byrået Atlantis for hjelp.
– Hvis du vil ha en stabil au pair, bør du velge en fra Filippinene, var svaret hun fikk.

FORNØYD FAMILIE: Både Siw Merethe Mikalsen (i midten) og au pairen Irene Montero er fornøyd med au pair-ordningen. De bytter på hvem som tar seg av Julian, og hvem som gjør husarbeid. Alle timene Irene jobber, registreres i et excel-ark på datamaskinen. Men det byr helt klart på utfordringer når to ulike kulturer skal bo tett på hverandre.

CECILIE ØIEN, FORSKER I FAFO, har evaluert au pair-ordningen på oppdrag fra UDI. Hun tok utgangspunkt i hovedhensikten med ordningen, som er kulturutveksling. I rapporten som ble presentert i fjor, viser hun at utgangspunktet og forventningene hos familiene og deres au pairer ofte er svært ulike.
– Det er åpenbart at au pair-ordningen først og fremst fungerer som jobb, og mindre som kulturutveksling. Dersom ordningen ble definert som arbeid, ville det sørge for større sikkerhet for au pairen og kreve et større ansvar fra vertsfamilienes side. Det er uansett ingen som ville hatt au pair hvis de ikke hadde hatt behov for hjelp med hus og barn, sier Cecilie Øien. 

MANGE UTENLANDSKE AU PAIRER har barn i hjemlandet og er avhengige av pengene de tjener for å forsørge dem. For de fleste norske mammaer er tanken på å reise fra egne barn uutholdelig. Å skulle reise fra barna våre for å ta vare på andres barn? Men selv om det er tøft også for de filippinske mødrene, har de ifølge forsker Ragnhild Sollund et helt annet utgangspunkt som gjør at de ser annerledes på det.
– Det å forlate barna sine er tøft for alle mødre, men de filippinske mødrene ser på det på en annen måte enn oss. De ser på omsorg også som forsørgeransvar, og kan komme med uttalelser som at ”jeg måtte reise fordi jeg har barn”. For oss norske mødre er dette vanskelig å forstå, fordi vi har helt andre forutsetninger, sier Ragnhild Sollund.

Au pair i Norge

* Antall au pairer i Norge har eksplodert, fra 691 personer i 2000 til 2.860 i 2008.
* Ordet au pair er fransk og betyr ”på lik fot”.
* Kulturutveksling skal være formålet med au pair-ordningen ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Mot at au pairen hjelper til med lettere husarbeid og barnepass får de kost og losji, lommepenger, språkkunnskaper og kjennskap til nye kulturer.
* Ordningen blir kritisert for at den fungerer som skalkeskjul for å ha underbetalt hushjelp.
* Oppholdstillatelse som au pair gis maksimalt for to år, og til personer som er mellom 18 og 30 år.
* Au pairen skal ikke jobbe mer enn fem timer per dag, og ikke mer enn 30 timer i uken.

Utgifter med å ha au pair i Norge:

Kost og losji.
Lommepenger: 4.000,- i måneden
Norskkurs: 6.000,- i året
Forsikring: 3.700,- for to år
Visum: 1.100,- (betales ofte av au pairen)

Du kan lese hele saken i Mamma nr. 7 i salg fra 6. september 2010.