Deprimert etter fødselen

DET FINNES FLERE faktorer som gir økt risiko for å få fødselsdepresjon. Utbrenthet på grunn av mangel på søvn, urealistisk høye krav til seg selv, uventet graviditet og depresjoner under svangerskapet eller tidligere i livet, er noen av dem.
I Norge rammes om lag ni av 100 av fødselsdepresjon. Det kan variere fra ganske lette depresjoner til mer alvorlige tilstander. Ferske forskningsresultater kan imidlertid tyde på at det kan ha vært en økning de siste ti årene. En ny studie fra flere bydeler i Stavanger, viser at så mange som 16 prosent av kvinnene som nylig hadde født, var i faresonen for å utvikle fødselsdepresjon. Det er nesten dobbelt så mange som i en tilvarende studie fra to kommuner i Akershus for 10 år.

– Det kan selvfølgelig skyldes lokale forskjeller, men vi kan ikke utelukke at kan være en reell økning, sier lege Malin Eberhard-Gran ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hun har tatt sin doktorgrad på fødselsdepresjoner.
– Økningen kan i så fall skyldes flere ting. Et problem er at kvinner blir liggende så kort tid på sykehuset og i stor grad blir overlatt til seg selv. Mange nybakte foreldre står nok ganske alene i dag og mangler et godt nok nettverk når det oppstår vanskeligheter. Noen blir sendt hjem allerede før ammingen er stabil. Vi vet at det er en sammenheng mellom problemer med amming og depresjon. Det kan naturligvis være at man er deprimert og derfor ikke orker å amme, men det kan også være at de høye forventningene man har til amming gjør at man blir nedstemt hvis man ikke får det til, sier Eberhard-Gran.

STORE ENDRINGER I BARSELOMSORGEN

 Hun peker på at det er skjedd store endringer i barselomsorgen de siste tiårene. På 50-tallet lå kvinner på barsel i opptil 14 dager og mange fikk tilgang til en husmorvikar etter at de kom hjem. Enda lenger tilbake i tid var idealet 40 dager i sengen.
– Fysisk sett er det nok ikke så dumt å komme seg opp av sengen og røre seg, men tradisjonell barselomsorg med fokus på hvile, avlastning og omsorg, har mye for seg. Vi får for liten tid til å tilpasse oss en stor omveltning i livet, en av de største endringene vi går gjennom. Det skjer i tillegg store hormonelle forandringer i kroppen. Vi vet at den første tiden etter fødselen er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Hvis hun ikke får sove, har problemer med amming og ingen avlastning, skal det ikke så mye til før den psykiske helsen kommer ut av balanse, forklarer Eberhard-Gran.
–I USA har de et uttrykk for hvordan fødsler i dag skal foregå, påpeker hun. De kaller det ”drive through deliveries”. Det skal gå kjapt og helst uten å koste for mye penger. Spørsmålet er hvor smart det er. Jeg vil gå så langt som å kalle nedbyggingen av barselomsorgen for kvinneforakt.

DETTE ER EN FØDSELSDEPRESJON

Fødselsdepresjoner skiller seg ikke vesentlig fra andre depresjoner. Forskjellen er at depresjonene kommer i forbindelse med fødsel og svangerskap. Rundt en tredjedel av dem som får fødselsdepresjoner får det i løpet av graviditet. Det er viktig ikke å forveksle fødselsdepresjon med barseltårer. Godt over halvparten av alle nybakte mødre opplever at de tar lett til tårene i dagene etter fødselen. Dette kan vare i omtrent to-tre døgn og er så pass vanlig at det regnes som en normaltilstand. Hvis barseltårene ikke går over kan det imidlertid være tegn på en begynnende depresjon.
Barseldepresjoner kommer etter fødselen og kan oppleves som alt fra en lettere til en mer alvorlig depresjon. Man kan bli likegyldig overfor barnet sitt og plages av angst og tvangstanker om å skade seg selv eller barnet. Mange føler skyld og skam over at de ikke opplever morskjærlighet for barnet sitt.
Depresjonene behandles ulikt i forhold til alvorlighetsgrad. Støtte fra helsesøster og familie, avlastning og samtaleterapi er vanlig. I mer alvorlige tilfeller kan man trenge behandling med antidepressiva i tillegg. Normalt går depresjonen over etter hvert, men den kan bli mer alvorlig og vare lenger hvis kvinnen ikke får hjelp.
Én til to av 1000 fødende kvinner rammes hvert år av barselpsykose som er en akutt psykotisk reaksjon. Dette krever innleggelse på psykiatrisk klinikk.

Kilder: Nasjonalt folkehelseinstitutt v/dr.med. Malin Eberhard-Gran, Nettdoktor.no v/ psykiater Fred Holsten

Fanger opp kvinner i faresonen

 

Hvert år får mellom 3.000 og 9.000 kvinner i Norge fødselsdepresjon. De har ikke nødvendigvis en depresjon i medisinsk forstand, men sliter med tunge tanker. I Norge er fødselsdepresjon mindre vanlig enn i andre land, ifølge internasjonale undersøkelser. Det kan henge sammen med at vi har lite fattigdom, og at småbarnsforeldre har mange støtteordninger og rettigheter.
– Depresjonene varierer i alvorlighetsgrad, understreker Malin Eberhard-Gran, lege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Iblant holder det at mor får støtte, omsorg, avlastning og hvile. Andre trenger hjelp av spesialister. Hvis problemene er alvorlige og vedvarer over tid, kan det ha negativ effekt på barnets utvikling.
Derfor er helsetjenesten opptatt av å oppdage tegn til depresjon så tidlig som mulig. St.Hanshaugen helsestasjon i Oslo er en av de helsestasjonene som har spesielt fokus på kvinner med fødselsdepresjoner.
– Vi startet opp med et ettårig prosjekt for 3 ½ år siden og har siden videreført tilbudet for å kartlegge alle mødre når barnet er blitt ca. sju uker gammelt, sier Linda Herigstad, helsesøster og fungerende leder ved helsestasjonen.
Opplegget de bruker kalles Edinburgh-metoden og er en metode som er tatt i bruk i svært mange land. Ved hjelp av et spørreskjema og en individuell vurdering, fanger de opp kvinner som er i faresonen for å utvikle depresjoner.
– Vi følger dem opp og henviser dem som har behov for ytterligere hjelp til familieveileder, distriktspsykologisk senter (DPS), familievernkontor, BUP og psykologer, sier Herigstad.
Det finnes flere årsaker til at kvinner får depresjoner under eller etter svangerskapet. Livskriser, alvorlige sykdom eller død hos noen som står deg nær, økonomiske problemer, konflikter i parforholdet, dårlig nettverk, lav selvfølelse, det å være alene om ansvaret, uventet graviditet og depresjoner under svangerskapet eller tidligere i livet, er noen av dem.
Når mor sliter med depresjoner, kan tilknytningen mellom mor og barn som starter allerede under svangerskapet, bli forsinket. Mors psykiske helse kan påvirke utviklingen i barnets hjerne. Det avhenger av hvor alvorlig morens depresjon er, hvor lenge den varer og i hvilken grad barnet opplever trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. En far som er tilstedeværende og trygg, kan i noen grad kompensere for dette. Faren for at barnet kan ta skade, gjør at både leger og helsestasjon er blitt veldig oppmerksomme på å fange opp fødselsdepresjoner så tidlig som mulig.
Depresjonen øker også risikoen for at mor tar selvmord. Tall fra Storbritannia viser at kvinner i vesten som dør under svangerskapet og etter fødselen, ikke først og fremst dør av fysiske årsaker. Selvmord slår høyt ut på statistikken.
– Vi bruker mye tid og energi på å måle blodtrykk og f.eks. proteinnivået i urinen, men lite tid til å spørre mor hvordan hun har det, påpeker dr.med. Malin Eberhard-Gran ved Folkehelsa.