Annonse
Annonse

Når uhellet er ute
Råd om førstehjelp

Hva gjør du egentlig hvis barnet ditt får feberkramper eller en pinne i øyet? Eller hva om du mistenker at det har skadet ryggen? Vi gir deg råd om førstehjelp.

 MANGE FORELDRE føler seg på gyngende grunn når det kommer til førstehjelp. Vi krysser fingrene og håper på det beste, for hvordan var nå den livredning igjen? Tjue trykk og fem pust? Eller var det...?

Hvert år blir 120 000 norske barn skadet

 i større eller mindre ulykker, og det er velkjent at de fleste ulykkene skjer hjemme. Det kan lønne seg å være litt forberedt — det er bedre å kunne litt enn å kunne ingenting. 

Hva gjør jeg først?
Det aller første man alltid, alltid, alltid skal sjekke, er om barnet får puste. Om blodet spruter og fingre er i klem – pusten er det viktigste. Får du ikke puste, dør du. Regelen er først pust, så blod, og så alt det andre (dvs. klemskader, brudd, lammelser, at barnet ikke er for varmt eller kaldt).

Når barnet har satt noe i halsen
Det hender sjelden at barn i Norge dør etter å ha satt ting i halsen, men det betyr selvsagt ikke at man ikke skal være på vakt. Det verste et barn kan sette i halsen, er små, runde, glatte ting, som for eksempel en klinkekule. Den blir sittende bom fast og tetter igjen, mens andre småting, som for eksempel Legoklosser, har kanter som skaper små luker som luften kan strømme gjennom. Det gjelder uansett å handle raskt.
Ikke fikle med fingrene i halsen på barnet for å prøve å fiske frem tingen, slimhinnene kan lett skades.
For større barn er hosting mest effektivt. Forsøk å få det til å hoste, men ikke kast bort for mye tid.
La barnet bøye seg forover og bank fem ganger mellom skulderbladene. Små barn kan legges over fanget. Hvis det ikke hjelper, legg barnet på et fast underlag. Legg håndflaten øverst på barnets mage (mellom barnets brystvorter dersom barnet er under ett år) og trykk fem ganger opp mot mellomgulvet. Se inn i munnen og kjenn etter fremmedlegemer med fingrene. Forsøk ikke kunstig åndedrett før munn og svelg er sjekket. Ring etter hjelp. Hvis det ikke lykkes å gjenopprette frie luftveier, start med kunstig åndedrett og hjertemassasje mens du venter på ambulanse.

Feber
Det er ikke nødvendig å gi febernedsettende, la feberen gå sin gang.
Det kan imidlertid være lurt å bruke paracetamol for å sjekke om det er noe annet galt fatt, dersom du har mistanke om det. Hvis paracetamol får feberen til å falle, og barnet kvikner til og leker som normalt, er det antakelig ikke noe spesielt galt. Hvis du derimot gir paracetamol og barnet fortsatt er slapt og har dårlig allmenntilstand, bør du søke hjelp.
Høy feber har ikke noe med hvor sykt barnet er. Et barn som nesten ikke er sykt, kan ha høy feber, mens et barn som er alvorlig sykt kan ha tilnærmet normal temperatur. Det viktigste er allmenntilstanden.

Hvordan vet jeg at jeg bør oppsøke lege?
Hvis barnet er annerledes enn det pleier, at det er slappere enn normalt, ikke orker å spise og leke og du mistenker at noe er galt, så ta kontakt med lege. Hvis du lurer og er usikker på om barnet er annerledes, da er det ikke annerledes. Du vet når det er det.

Feberkramper
Feberkramper kan oppleves svært dramatisk. Krampene skyldes rask temperaturstigning, og det viktigste er å kjøle med barnet. Ta av alle klærne, gi paracetamol, sørg for at barnet ligger trygt og ikke kan skade seg på kanter osv. Legg heller barnet på en dyne på gulvet enn i sofaen, hvor det kan falle ut. Ikke stikk noe inn i munnen, ingen dør av tungebitt. Legg barnet i sideleie hvis det er mulig, slik at evt oppkast kan renne ut. Ring legevakten. Etter et krampeanfall er det vanlig at barn sover svært tungt, slik at det er umulig å vekke dem. Så godt som alle tilfeller av feberkramper skjer hos barn som er yngre enn 4-5 år.

Hva gjør jeg hvis barnet besvimer?
Legg barnet ned, kontroller at det puster. Løsne på stramme klær og legg bena høyt.

Hva gjør jeg hvis barnet har falsk krupp?
Falsk krupp kan virke mer skremmende enn det egentlig er, og ofte kommer det overraskende. Barnet kan ha vært i fin form hele dagen, kanskje litt snørrete, og så, etter å ha sovet noen timer, braker det løs. Symptomer er bjeffende hoste, hes stemme og pipende pust, og det beste du kan gjøre er å ta med barnet ut i kald luft. Hvis det er sommer og varmt, lukker du opp kjøleskapet eller fryseren og lar barnet puste inn den kalde luften. Falsk krupp er nesten aldri farlig, men kan være veldig slitsomt. Ta kontakt med lege hvis det ikke går over. Falsk krupp forekommer nesten ikke på barn over 5 år.

Hjernehinnebetennelse
Vi har lært at vi skal sjekke stiv nakke og blødninger i huden, men disse symptomene er sensymptomer og betyr at ting har kommet langt. Barna behøver ikke å ha feber, men kan ha normal eller lav kroppstemperatur. Vanligste symptom er nedsatt allmenntilstand og eventuelt endret kontakt med barnet. Stol på deg selv – du vet når barnet ditt er annerledes enn det pleier.

Større blødninger
Trykk direkte mot såret, bruk eventuelt et tøystykke, og hev den skadde kroppsdelen over hjertehøyde – det hjelper mye.
Legg kroppen ned og hev bena for å få mest mulig blod til hjernen. Hold barnet varmt. Mange som har voldsomme blødninger, føler seg tørste. Ikke gi noe å drikke eller spise. I en slik situasjon vil ikke kroppen nyttiggjøre seg væsken, barnet kan kaste opp og få oppkast i lungene.

Spisse ting inn i kroppen
Fra tid til annen ser vi bildene – en jernstang gjennom benet, en kvist inn i magen, en dartpil i brystet. Slike ting kan skje. Og når sånt skjer, er det viktig ikke å falle for fristelsen til å dra tingen ut av den lille kroppen, men la den være igjen. En kniv inn i en kropp trenger ikke nødvendigvis å forårsake så mye skade hvis den bare blir stående der. Det er når den dras ut igjen at blødningene starter og kaoset begynner. Derfor: Bygg opp så godt du kan rundt såret slik at det som står der blir støttet opp. Og kom deg til sykehuset!

Øyeskader
Ved etseskade skal du straks skylle med lunkent, rennende vann.
Ved øvrige øyeskader skal du legge barnet ned og berolige det. Forsøk å få barnet til ikke å bevege øyet. Ikke fjern ting som eventuelt står inn i øyet.
Dekk øyet med steril bandasje. Bandasjer alltid begge øynene – en bevegelse av det friske øyet vil føre til medbevegelse av det skadde øyet. Kom dere til sykehus eller legevakt.

Sår
Vask såret med mild såpe og vann (Pyrisept svir mer), og rens for støv og skitt. Sett på plaster eller kjøp en tube med steril vaselin, og legg på en kompress med vaselin på såret. Steril vaselin er også det beste i verden mot brannsår. Kjekt å ha. Ved økende smerte, hevelse rundt såret, rødhet, varme og eventuelt puss, kan lege kontaktes. 

Brannsår
Kjøles ned med kaldt vann i minst 15 minutter. Vær forsiktig med is og snø, det kan gi frostskader. Steril vaselin på tube er det beste å bruke på brannsår. Ikke stikk hull på blemmer, men dekk til såret med bandasje. Hvis det forbrente området er større enn barnets håndflate, skal barnet til legen, eller hvis skaden er i ansikt, hals, hender eller føtter. Ved tredjegradsforbrenning (forkullet hud) skal alltid lege oppsøkes.

Gnagsår
Ikke lag hull i blemmen, men la den tørke ut av seg selv. Blemmen fungerer som et slags plaster på såret. Vask blemmen med vann og dekk til med plaster.

Indre skader
De vanligste årsakene til indre skader hos barn er sykkelstyre mot magen eller skateboard på rails. Symptomer er blekhet, kald og klam hud, hurtig puls, forvirring, sukking, gjesping og tørste. Kontakt lege dersom du har mistanke, legg barnet ned med bena høyt, ikke gi det noe å spise eller drikke.

Hjernerystelse
Hukommelsestap for hendelsen er vanlig, ofte fulgt av kvalme, oppkast og tretthet. Dersom barnet har vært bevisstløst, bør det sjekkes av lege.

Rygg/nakkeskade
Dersom du mistenker en rygg/nakkeskade, er det viktigste at barnet er stabilt.
Dersom det flyttes på, bør man være mellom fem og ti personer som hjelper til. Løft det aldri alene. Kontakt lege.

Vepsestikk
Hvis barnet hovner voldsomt opp, bør lege kontaktes.

Neseblod
Bøy hodet fremover og klem sammen den ytterste delen av nesen i ti minutter. Ikke bøy hodet bakover, blod er sterkt kvalmefremkallende. Hvis det ikke har gitt seg etter 30 minutter, bør barnet til lege.

Utslåtte tenner og avkuttede fingre
Melketenner er det ikke så farlig med, men en utslått voksentann legges i melk og tas med til tannlege så fort som mulig.
En kompress kan legges i hullet for å stoppe blødningen. En avkuttet kroppsdel puttes i en tett plastpose, pakkes inn i et håndkle og puttes i en ny pose med is, før barnet og kroppsdelen sendes til sykehus så fort som mulig. Den avkuttede kroppsdelen må ikke komme i kontakt med is. Prøv å stanse blødningen ved å trykke mot såret på kroppen.

Kroppen i klem
Fjern gjenstanden så raskt som mulig dersom ulykken akkurat har skjedd. Dersom barnet har vært i klem i mer enn ti minutter, bør man vente med frigjøring til ambulansepersonell er til stede.

Forgiftninger
Finn ut hva barnet har fått i seg og ring Giftinformasjonssentralen: 22 59 13 00.

Hjerte/lungeredning
Det viktigste er frie luftveier. På større barn skal hodet legges forsiktig bakover, mens er barnet et spedbarn, kan du legge f.eks. et håndkle under skulderbladene.
Hvis barnet puster normalt i ett minutt, legger du barnet i sideleie. Hvis barnet ikke puster normalt, eller slutter å puste, gir du barnet fem innblåsninger og så hjerte- og lungeredning i ett minutt før du ringer etter hjelp. Fortsett med hjerte/lungeredning til hjelpen kommer. Det er ikke så farlig med antallet – det viktigste er å gjøre hjertekompresjoner, og så noen innblåsninger innimellom. For tiden er 30 støt og to innblåsninger det gjeldende.
Mens voksne dør av hjertestans fordi hjertet stopper, er hjertestans hos barn oftest forårsaket av oksygenmangel. Derfor er det viktig å innlede med fem innblåsninger.
Hos spedbarn er det letteste å holde rundt barnets brystkasse og trykke med tomlene. På små barn trykker du med en hånd og på større barn med to (som på voksne).

Hvordan vet man hvor hardt man skal dytte ned brystkassen?
Ifølge fagfolk gir det seg litt selv – det er først litt motstand, så blir det lett, og når det blir motstand igjen skal du gi deg. Det viktigste er: Ikke stopp opp! Og ikke vær redd for å knekke noen ribbein. Det er bedre med knekte ribbein enn å være død. Det er også bedre å trykke for løst, enn ikke å trykke i det hele tatt. Alt man gjør er bedre enn ikke å gjøre noe!

Kilde: Else-Marie Ringvold, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen ved Ullevål universitetssykehus. Da barna til Else-Marie Ringvold begynte i barnehage, ble hun så usikker på de voksnes førstehjelpskunnskape, at hun utarbeidet et førstehjelpsforedrag for barnehageansatte og andre som jobber med barn. Informasjonen i denne saken er basert på dette foredraget.  

Syndiker innhold
Annonse