UTENFOR SVÆRE CAMP NOU, som fra utsiden ser ut som et forvokst parkeringshus, står far og sønn med hvert sitt ettertraktede verdipapir: Billett til Barcelonas stadion og kamp i Champions League.
– Stilig, sier Henrik (11), mens han legger hodet bakover og retter blikket oppover stadionveggene.
Etter to far–og–sønn–turer til England, først til Anfield i Liverpool og så til Arsenals stadion i London, skal vi smake på fotballstemningen i Sør–Europa. I katalonske Barcelona, på ærverdige Camp Nou, sammen med nesten 60.000 andre.
Europas fotballbyer, her finner du klubben i ditt hjerte
Slik skaffer du deg billetter
I BYEN var det få ting minnet oss om at det skulle være kamp senere på kvelden – slik Liverpool og Manchester preges på kampdager – men en ting slo oss: De blå og burgunder Barcelona–fargene dominerte bybildet.Barcelona–draktene henger overalt. Bilder av heltene, Messi, Xavi og Henry, pryder butikkvinduer. Selv på byens sjokolademuseum – dedikert Barcelonas posisjon som kakaoens innfallsport til Europa – har de en egen fotballavdeling. Klubbemblemet i sjokolade, fotballspillere i sjokolade og fotballer i sjokolade.
I BARCELONA GJELDER DET nemlig å finne på andre ting enn bare å se en fotballkamp. For kampdagen kan bli lang. Normalt sparker ikke lagene i gang kampene før lenge etter mørkets frembrudd, i 22-tiden. Museum, akvarium og shopping korter ned på ventetiden.
Det at titusener skal på kamp i byen, merkes likevel ikke før vi er rett utenfor stadion. Støynivået er lavere enn i England, summingen blir bare avbrutt av noen spredte Barca–rop og sporadiske tut i fløyta fra forbipasserende bilister.
Men det er andre ting øynene fester seg ved. Om Camp Nou – den nye banen – ikke fremstår som særlig vakker på utsiden, så forvandles inntrykket og dimensjonene i det vi kommer inn på stadion. Nederste del av tribunen ligger under bakkenivå, og dermed slår tribunene mot deg som en langt større vegg enn det vi hadde forventet da vi sto på utsiden. I loddrett linje er det nesten 50 meter fra øverste seterad og ned til gressbanens nivå.
– Det er den største stadion jeg noen gang har sett, slår Henrik (bildet) fast.
– BARCA, BARCA, BARCA, ropes det taktfast før kampstart. Stadion er ikke helt fullsatt, men nesten 60.000 er likevel mer enn det de fleste andre arenaer trekker.
Oppe på tribunen er tilhengerne vitne til seieren med nærmest litt behersket entusiasme. Det er ikke samme trøkket, språkbruken og syngingen som i England, men det er hyggelig. Veldig hyggelig.
– Barcelonatilhengerne er som en stor familie, og klubben betyr enormt mye for oss, forklarer 15-åringen Ruben Rico.Sammen med broren Oscar og kompisen David Latorre (bildet under) følger han kampen fra setene rett bak oss.
SELVE KAMPEN er bare halve opplevelsen på Camp Nou. Det meste om Barcelona fortelles i klubbens eget museum, under tribunene. Dagen etter går derfor turen tilbake til stadion. Museum og omvisning på arenaen gir oss som besøkende et lite glimt inn i klubben. Fotballinteresserte med sans for historie, gamle effekter og store pokaler kan vandre rundt i et par timer der, i det som blir beskrevet som det beste fotballmuseet i verden (bildet under).
Vi får oppleve gjestegarderoben, sitte på pressetribunen, stå nede ved gressmatten og kikke inn i stadionkapellet – for å nevne noe. Deretter venter klubbens butikk, med det meste du kan tenke deg i blått og burgunder.
– En familievennlig stadion å komme til, men atmosfæren på kampene er nok ikke like intens som i England, er dommen til engelskmannen Gary Hodges, som sitter sammen med datteren Emma og sønnen Ben i supporterbutikken, alle ikledd Liverpools røde drakt.
To hektiske og opplevelsesrike dager i Barcelona avsluttes på stranden. Langt fra tanken på offside og tvilsomme dommeravgjørelser stuper Henrik ut i Middelhavet. Helt greit at Barcelona vant 4–0, men det vi husker er alt det andre. Opplevelsene vi delte, og båndene vi knyttet. Vi to.
