Dette er Ritalin

De vanligste ADHD-medisinene i Norge er Ritalin og Concerta, som begge inneholder metylfenidat og virker svakt stimulerende på hjernen. Medikamentene øker tilgjengeligheten av dopamin i hjernen. Det gir ikke rus i så lave doser som man bruker i behandling av ADHD, men fordi det regnes som sentralstimulerende, er det klassifisert som narkotika. Derfor kan det bare skrives ut av spesialist eller allmennlege med spesiell tillatelse. I 2005 kom et nytt medikament, atomoksetin (Strattera) på markedet. Dette virker på omsetningen av signalstoffet noradenalin og er ikke klassifisert som narkotika.
Legemidlene som brukes i behandling av ADHD, demper hyperaktivitet og gir bedre impulskontroll og konsentrasjonen. Om lag én av tre har ikke nytte av medisineringen.
Medisinen har relativt kort virkningstid, og må derfor tas flere ganger om dagen. Nyere medikamenter har lengre virketid og må derfor ikke tas like ofte. Det kan være en fordel for barn som slipper å ta medisiner mens de er på skolen.
Det er viktig at doseringen tilpasses hver enkelt ADHD-pasient. Medisinene virker bare så lenge man tar dem og har ingen helbredende virkning.
Kjente bivirkninger er nedsatt appetitt, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Vanligvis gir bivirkningene seg etter kort tid eller ved at man endrer dosen. I sjeldne tilfeller kan man få hjerteproblemer.

Kilde: Folkehelseinstituttet