Skap ritualer

Det er vanlig å tenne lys, at familien samles for å snakke om den døde, og at en tar farvel gjennom syning og begravelse. Mange barn undrer seg over hvor den døde blir av. Den enkelte familie må vektlegge det åndelige aspektet ut ifra hvor de selv står. Ritualene er med på å sette det som har skjedd inn i en sammenheng.
– De fleste barn har tanker om etterlivet, at den døde kan se dem. Noen ganger er dette litt ugreit, hvis de har gjort noe dumt og tenker at den døde blir lei seg av å se det. Men oftest er det godt å tenke på, forklarer Dyregrov.
Mindre barn kan bli forvirret av at noen er nede i graven og samtidig oppe i himmelen. Derfor er det et godt råd ikke å innføre himmelen, spesielt om det ikke har vært en del av barnets oppvekst så langt.
– Hold fast på at den døde er i graven, og at den døde kan bo som et vakkert minne i hjertet.
De samme ritualene skjer enten det er kongen eller en ”ukjent” som dør. Dette er med på å skape orden og forutsigbarhet når tilværelsen blir kaotisk og forvirrende. Dessuten er begravelsen en hygienisk måte å bli av med den døde kroppen på. Her er noe av det ritualene kan bidra til:

• Hindre fantasier.
• Redusere uvirkelighet.
• Fremme barnets tankemessige ”grep” om dødsfallet.
• Stimulere følelsesmessige uttrykk for tapet.
• Hjelpe barnet til å ta farvel med den døde.
• Gi barn og voksne en felles erfaringsbakgrunn for senere samtaler.

Hjelp barnet med å ta farvel ved å la dem tegne bilder og plukke blomster til den dødes båre.
Hvis det er naturlig, så la barna bruke lek til å bearbeide sorgen. Det er ikke galt hvis de for eksempel leker begravelse.

HJELP TIL Å HUSKE
Det kan være viktig for barnet i ettertid at de fikk delta i det som skjedde rundt et dødsfall i familien – selv om de var bitte små.
– Når de blir store vil de ofte gjerne vite hvor de var, og hva som skjedde med den som døde da de var små. Det kan ha stor symbolsk betydning at de har vært med. Husk at du aldri kan avhjelpe utestenging, men å bearbeide sterke minner etterpå går som regel greit. Barn skal likevel aldri tvinges. Dessuten skal man være ekstra varsom frem når den døde har store skader som kan se skremmende ut, sier Atle Dyregrov.
Tidligere var barn utestengt fra å delta i syninger og begravelser. Fra midten av 80-tallet ble det endringer, og nå er det helt vanlig at barn får være med på disse ritualene.
– Vi er kommet lenger enn andre land, og få er negative til barns deltakelse, sier Dyregrov.

LES MER
Gå inn på nettsiden til Senter for Krisepsykologi. Her finner du mye informasjon og en rekke linker til andre relevante steder. Klikk deg inn der det står barn, og les gjerne det som ligger der om ”Barns deltakelse i ritualer.”

 Tilbake til hovedsaken