mamma- Et pusterom i hverdagen

DE FØRSTE SEKS MÅNEDENE gikk det greit. Med sprelske hormoner og sprengfulle ammepupper spratt jeg villig opp ved lille Ny’s minste klynk. Pappaen tok kveldsvakten. Han løp henne bokstavelig talt i senk hver eneste kveld. Jeg satt som en våt klut i sofaen og messet: ”Sov, sov” for meg selv. Som om min hypnotiserende tanke kunne få henne til å sove, liksom. Det gikk som sagt greit. Ett år senere var det ikke greit lenger. Samlivet var redusert til ”min natt” og ”din natt”, og en usynlig skrift på soveromsdøren sa: ”Her soves det, intet annet”. Vi kom til et punkt der alt dreide seg om søvn. Det var på tide å ta noen grep.
Ti gode råd for å få barn til å sove
– NÅR EN FAMILIE SLITER MED SØVNPROBLEMER, er det best å se på hele bildet og gå gjennom alle rutiner, sier Caroline Teigen ved pedagogisk småbarnssenter ”Midtimellom”, hvor de er spesialister på søvn.
– Alle barn er forskjellige. De har ulike behov, kommer fra ulike familier med sine adferdsmønstre. Derfor inviterer vi til samtale med foreldrene først, og så eventuelt et møte med barnet ved behov. Deretter tilbyr vi oppfølgingssamtaler.
”Midtimellom” ble startet opp i 1994 av Sissel Unger og Anne Carling. Hit kommer opprådde småbarnsforeldre med sin lille pode. ”Hun bruker to timer på å sovne”. ”Han vekker meg minst åtte ganger hver eneste natt. Vi er helt utslitte”.
– Det kan være fristende å ramse opp grunnleggende søvnråd, og vi har jo en del forslag. Men det er viktigere for oss å understreke at vi som foreldre har ikke makt over om barnet sover eller ikke. For oss blir det galt å si: ”Bare gjør sånn eller sånn”. Dette kan være veldig belastende å høre når man har et barn som sover urolig. Mange føler at de har prøvd alt og ikke ”lykkes”. Man kan ikke lykkes med søvn. Vi kan legge til rette for gode søvnvaner. Vi kan være tålmodige og lete til vi finner ut hvor skoen trykker. Vi kan eliminere årsaker. Men foreldre gjør ikke noe galt om barnet har problemer med å finne søvnen. Det kan handle om alt fra å finne ut av barnets personlighet til å finne gode rutiner som gir barnet nok ro til å finne søvnen. Bli oppmerksom på små mønstre som hele familien har kommet inn igjennom søvnutfordringene. Da kan det være godt å få hjelp, mener hun.
– Men en ting er vi helt klare på her, sier hun alvorlig og legger til:
– Barn skal aldri ligge alene og gråte.
– BARN UNDER TO ÅR GRÅTER IKKE PÅ TRASS eller for å være lure, forklarer Teigen.
– De gråter fordi det er det eneste kommunikasjonsmiddelet de har når noe er galt. Barns gråt formidler et budskap som foreldre i stor grad kan lære å tolke. En type gråt kan bety: ”Kan du komme og hente meg nå?” Eller: ”Nå er jeg sint, hvorfor kommer du ikke?”. Når gråten blir intens, kan den uttrykke frykt eller fortvilelse, sier hun.
Enkelte forskere mener også at man kan høre forskjell på ”sulten”, ”trøtt” og ”bleien er full”-gråt hos nyfødte. Når barnet er rundt tre måneder forandrer lydene seg til et nytt system.
Selvsagt kan man oppleve at man ikke forstår barnets gråt. Man sjekker og trøster etter alle kunstens regler, men ingenting hjelper.
– Årsaken til gråten oppdages ofte først dagen etter, sier Teigen.
– Da må man bare være tålmodig og gi nærhet og omsorg i situasjonen. Det kan være viktigere enn å finne en ”løsning”.
Og hvor ofte opplever ikke foreldre akkurat det? Man forstår ingenting av barnets utrøstelige gråt om natten. Neste dag merker man tydelig en begynnende forkjølelse eller oppdager en liten tann på vei ut.
– Små barn gråter for en grunn, understreker Teigen på nytt.
”Barn skal aldri ligge alene og gråte.”
– Noen barn trenger mye trygghet og omsorg selv om de har fått mengder av dette helt siden fødselen. Da må vi som foreldre finne en god måte å gi det på, uten å slite oss helt ut.
HVA HVIS MAMMA OG PAPPA IKKE BLIR ENIGE om søvnrutinene? Når svigermor maser om at barnet må ligge å ”skrike fra seg” og sier: ”Nå må du ta vare på deg selv”?
– Mange foreldre sliter med usikkerhet rundt søvnrutiner, bekrefter Teigen.
– De kan føle seg utslitt i perioder de blir vekket hyppig og det er ikke rart at det blir mye følelser og behov for raske løsninger. Men raske løsninger kan være en omvei i forkledning. Det er bedre å ta en og en rutine opp til diskusjon i et nøytralt miljø, slik at det blir mulig å bli enige om gode metoder. For eksempel er det smart at foreldrene tar annenhver natt i perioder med mange oppvåkninger, foreslår hun.
– Da vet begge at de snart har en god natt i vente. Tanken er jo også at barnet skal bli stadig tryggere av at mor eller far passer på hele natten slik at det etter hvert kan sove alene. Personlig tror jeg på foreldres grunnleggende magefølelse. Hodet kan tenke tusen ting, men det dype instinktet er å trøste et barn som trenger trøst. Omsorg er naturlig for oss, og det å kunne gi respons på barnets signaler, gir selvtillit som forelder. Når vi responderer på barnets kommunikasjon (gråt, klynking, latter) vil barnet føle seg sett og bli et stadig tryggere og harmonisk barn, avslutter Teigen.