Slik snakker du med barn om døden

Det finnes ingen aldersgrense for å snakke om barn om døden. Spørsmålene kommer ofte av seg selv i tidlig alder, og de fleste foreldre opplever at barna på et eller annet tidspunkt spør dem når de skal dø. Det tar imidlertid tid før barnets forståelse av døden er ferdig utviklet – barn under to år har ikke noe begrep om døden. Det skaper ekstra utfordringer for dem som opplever dødsfall i nær familie, hvor også små barn blir sittende med en stor sorg. Da gjelder det å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå.
– Norge er et av de landene i Europa som er kommet lengst i det å ta barns opplevelse av død, sorg og savn på alvor, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for Krisepsykologi i Bergen og spesialist i klinisk psykologi.
Dyregrov har skrevet en rekke bøker om temaet barn og døden, og er ledende innen sitt fagfelt. Her forteller han hvordan vi kan snakke med barna om døden på en god måte:

Å FORKLARE HVA DØD ER
For å forklare døden for de aller minste barna, kan du snakke om at noen er ”borte litt” og kommer tilbake, for eksempel etter en tur på butikken eller på besøk. ”Borte død” er noe annet. Da kommer vedkommende ikke tilbake, og vi kan ikke få snakke mer med den som er død. Slik kan du forklare og prate med barnet ditt når det er et dødsfall i familien.
– De små trenger mer forklaring enn de som er eldre, så ta deg tid og svar på spørsmål, understreker Dyregrov.
Erfaringen er at temaet kan opp komme når som helst, ikke bare når dere snakker om døden, men gjerne midt i lek eller annen aktivitet.
Større barn mellom fire og seks år, har mer erfaring med døden. De kan relatere det til blomster, dyr og insekter som ikke lever lenger.
– I denne alderen kan du forklare at døden betyr at alle livsfunksjoner opphører. Hjertet slutter å banke, det er slutt på pusten og negler og hår vokser ikke lengre, sier Dyregrov.

TAP I NÆR FAMILIE
Når det er dødsfall i nær familie, en ektefelle, et barn eller besteforeldre, og du som forelder er tynget av sorg, er det godt for de små å ha andre voksne å støtte seg på.
– Når familien opplever en brå og uventet død etter en ulykke, eller når noen selv velger å ende livet, blir situasjonen tøffere å håndtere for store og små. Da er det fint om andre voksne rundt de nærmeste kan komme inn og avlaste, mener Dyregrov.
Det ene er den følelsesmessige siden av det å miste noen; sorg og savn, vondt i hjertet. I tillegg skal barn forstå og begripe hva død betyr.
 – Vi voksne må være villige til å være med på samtale over tid, og å gradvis ”flytte” den døde fra vår ytre verden til den indre. Vi må hjelpe våre barn til å bære gode og kjære minner i hjertet sitt. Det er i hjertet de som er døde kan ”leve” videre sammen med oss, understreker psykologen. 

NÅR VOKSNE GRÅTER
Barn vil håndtere dødsfall fint når du inkluderer dem, og vil vanligvis klare å forholde seg til det som har skjedd. Verre er det om dødsfallet skjer på en dramatisk måte og barnet blir vitne til det, eller får fantasier om hva som skjedde. I slike tilfeller er det godt å få hjelp.
– Du kan hjelpe barna til å regulere følelsene sine når du snakker med dem, sier psykologen.
Ofte må barn også forholde seg til at de voksne omkring dem sørger. Når tårene triller må du da forklare at du er lei deg fordi et familiemedlem er død.
– Barna vil forstå dette, men forsøk å få inn andre voksne til å avlaste om du gråter i lange perioder, råder Atle Dyregrov.
Barn på sin side er triste i korte perioder. De kan være lei seg i ett øyeblikk, mens de leker og ler i det neste. På den måten går de ut og inn av sorgen, mens vi voksne kjenner en mer konstant sorg.
– Det er helt greit at barna trøster og vil hjelpe deg, men de voksne må gjøre det helt klart for barna at det ikke er deres ansvar å gjøre mamma eller pappa glade igjen, sier Dyregrov.

SE DEN DØDE
Familier har gjerne syning, hvor de samles for å se den døde. Det er helt i orden at de små blir med, men kun om den døde er et nært familiemedlem, som søsken, foreldre eller besteforeldre.
– Jeg ser at voksne ofte sliter med tanken på begravelse og kremasjon, men også her kan du være åpen med barnet ditt og ta det med, sier Dyregrov.
Han påpeker at for skolebarn og ungdom kan dette hjelpe dem til å fatte en uvirkelig situasjon. Det blir ”håndfast” å se den avdøde.
– Når familien skal se den døde, er det fint å forberede seg og å snakke igjennom det som skal skje. Forklar i detalj hvordan ting er, også om den døde har skader som er synlige. Dessuten må du være sikker på at du som voksen kan støtte barnet, som vil takle det fint bare du som voksen takler det, påpeker Dyregrov.
– Husk at håret kan være gredd en annen vei enn vanlig, eller den døde kan være kald å ta på. Det kan oppleves tøft. Barna må forberedes godt, få støtte underveis og ha mulighet til å uttrykke opplevelsen i lek eller samtale i etterkant.

Skap ritualer
Bøker for barn om sorg