Slik unngår du kjeftefella

– HAR DU GJORT LEKSENE i dag?
– Rydd bort tallerkenen etter deg!
– Det er fullstendig kaos på rommet ditt, du må rydde!

10 råd som funker når du vil slippe å kjefte på barna

Tallerkenen, skittentøyet, leksene, tallerkenen, skittentøyet, leksene. Når du er i ferd med å fyre av den trettisjuende kommandoen i løpet av en halvtime, er det lov å bite seg i leppa. Livet må da være noe annet enn et evig mas? For det er vel ikke meningen at du skal gnåle på deg et nervesammenbrudd mens ungene fortsetter å spille Sims? Problemet er bare at uansett hvordan du tilkaller deg oppmerksomheten deres, når du ikke fram. Det er akkurat som om de ikke hører deg.
– Det er nøyaktig det som skjer. I takt med at maset øker, lukker ungene rett og slett igjen ørene. De blir immune mot oppfordringer og trusler, forklarer Martin Forster, psykolog og forfatter av boken ”Fem gånger mer kärlek.”
Jo da, det høres logisk ut. La oss være ærlige; dersom sjefen din stod og kvernet om de samme tingene dag ut og inn, hadde nok du satt på hørselsvernet. Akkurat som man må trykke på stoppknappen når det er hakk i plata for ikke å bli fullstendig gal.

KJEFTEFELLA, KALLER MARTIN FORSTER dette fenomenet. En negativ spiral der du som forelder (eller sjef, for den saks skyld) jager etter problemet med gnål og mas. Problemet er at kjeftefella ikke bare svekker hørselen til både deg og barnet ditt, det gjør også barnets positive sider og gjerninger mindre.
– Om du som forelder alltid fokuserer på det negative, forsterker du det som allerede er galt. Det fremkaller bare trass hos barna dine, og risikoen for konflikter og problemer øker. Men ikke nok med det, barn som bare får høre om sine feil og mangler får lettere et negativt selvbilde, mener Forster. 
Maser du hele tiden, må du dessuten trappe opp for å få det til å fungere. Til slutt må du kanskje skrike til barnet ditt for å få henne til å gjøre som du vil. Ok, muligens oppnår du det resultatet du ønsker, men på en lite tilfredsstillende måte. Samarbeidet du drømte om er borte, og der står du, som en bitter general med et kuet barn som bare adlyder for disiplinens skyld. Selvsagt vil den vesle kameleonungen ta med seg ditt dårlige eksempel til sitt liv – til skolen, vennene og etter hvert også til fremtidige relasjoner. Slett ikke bra.

TANKEN ER SELVSAGT at oppfordringene skal gi resultater første gang, før de rekker å bli til mas. Så hvorfor funker det ikke?
– En årsak kan være at foreldrene sjelden gir noen tydelig beskrivelse av hva som skal gjøres. Barnet hører bare misnøye. En oppfordring krever klare instruksjoner for at den skal fungere, og selv et stort barn kan trenge håndfast veiledning når det skal ta fram lekseboken og slå opp på rett side, sier Forster.
– En vanlig feil, er at foreldrene kommer med altfor mange ordrer på en gang. Det gjør at barnet ikke klarer å prioritere, og resultatet blir at det ikke foretar seg noe som helst. Sist, men ikke minst, trenger det motivasjon. At barnet slipper mer mas hvis det gjør som det skal, er sjelden nok. Og det gjelder ikke bare unger – som voksen kjenner du deg sikkert også igjen, sier Forster.
– Hvem har vel ikke skjøvet på et kjedelig gjøremål helt til partneren blir sur nok? Jo takk, been there, done that. De fleste av oss må nok innrømme at det verken er kult å være den som maser eller den som blir mast på. Men om alle er enige om at kjeftefella er så slitsom, hvorfor detter vi nedi den likevel?
– Det handler om vår manglende evne til å tenke langsiktig, Vi har lært at oss at mas virker øyeblikkelig, derfor bruker vi det. Men effekten er kortsiktig, og vi ser ikke de problemene maset skaper på lengre sikt. Det er også situasjoner hvor vi har enklere for å havne i kjeftefella, som når vi er stressa eller i overgangen mellom én aktivitet til en annen. Mas er en strategi som det er lett å ty til når lunta er kort. For å lære seg å mase mindre, kreves det tålmodighet.