– Ingen blir bortskjemt av kos

You are here

Mette prøvde både hysj-metoden og soveskjemaer, men det hun egentlig trengte var hjelp til å stole på seg selv. Glem skrikekurer og ekspertråd som ikke fungerer – det å følge mammahjertet er den nye barneoppdragelsen.

Da Mette Gilje Stormyr (32) fikk lille Sander, var hun som førstegangsmødre flest. Litt usikker, litt engstelig for ikke å strekke til, og opptatt av å gjøre alt hun kunne for at babyen hennes skulle ha det bra.

Bekymringene kom snikende etter noen uker. Sander la ikke på seg slik han skulle, og på helsestasjonen anbefalte de Mette å gi tillegg på flaske. Men det tålte Sander dårlig. Han ble slimete og fikk pusteproblemer. Han sov lite også. På dagtid sov han bare en halvtimes tid om gangen, og moren hadde lest i bøker og blader at babyer på hans alder skulle sove to-tre timer i strekk. Om kvelden gråt han når han ble lagt.

– Jeg ble redd for at sønnen min ikke hadde det bra og bekymret for om jeg gjorde de riktige tingene, forteller Mette.
– Jeg mistet helt troen på mine egne vurderinger som mamma, og hadde dårlig samvittighet for jeg følte at jeg ikke strakk til.

På dagtid måtte Sander trilles for å få sove. Om kvelden ville han helst ammes i søvn. Men det var feil, fikk Mette høre både på helsestasjonen og av folk rundt seg. Babyen måtte lære seg å sovne selv. Hun måtte ikke la ham styre alt. Mette kjente at hun ble usikker. Hun ville være en god mor. Hun ville gi babyen det han trengte, men hun ville jo heller ikke gjøre noe feil.

Gode råd til nybakte mammaer

  1. Stol på deg selv og morsinstinktet ditt. Ingen andre kjenner barnet ditt bedre enn du gjør.
  2. Ikke la babyen ligge alene og gråte. Vær til stede og gi trøst og omsorg til barnet roer seg.
  3. Gi babyen umiddelbar respons når den gråter. Ingen blir bortskjemt på omsorg, nærhet og kos.
  4. Gi babyen mat når den er sulten og legg den når den er trøtt. Ikke putt babyen inn i et skjema.
  5. Det å amme babyen i søvn er både koselig og tilknytningsfremmende. Det er også helt vanlig å amme babyen om natten etter at den har fylt seks måneder.
  6. Samsoving er helt naturlig og anbefales til babyen blir ett år, hvis alle sover godt. Samsoving betyr at du har barnet i din seng eller i egen seng ved siden av foreldresengen.
  7. Bær babyen i bæresjal eller sele inntil kroppen. Babyer som er mye nær mor gråter mindre.
  8. Kjøp en vogn der barnet sitter vendt mot deg. Babyen skal kunne se deg når dere triller.
  9. Ikke overse barnets adferd. Sutring og gråt skal tas på alvor og det er vår oppgave som voksne å gi barnet alternativer til den uønskede adferden.
  10. Ikke sammenlign deg og din baby med andre. Gjør det du selv føler er riktig.
  11. Kilde: Lykkeligbarndom.no

– MOR ER DEN BESTE EKSPERTEN.
– Problemet med mange av de såkalte «ekspertene» som gir råd til nybakte mødre, er at de ikke tar seg tid til å snakke med mødrene først, sier Nina Stanghov Ulstein.

Hun er utdannet barnevernspedagog og driver nettstedet og rådgivningstjenesten Lykkeligbarndom. Hun mener at den beste eksperten på hva babyen trenger, er babyens egen mor.

– Vi er utstyrt med et veldig sterkt morsinstinkt som forteller oss hva som er best for barnet vårt. Men vi undergraver det hele tiden fordi vi lytter mer til alle andre enn til oss selv, mener pedagogen.

Nina Stanghov Ulstein (34) har selv en sønn på to og halvt år. Bloggen Lykkeligbarndom.no startet hun da han var åtte måneder gammel.

– Jeg husker jeg var ute og trillet og gikk inn på en kafé. Da så jeg forsiden av Aftenposten, der det sto om skrikekurer for babyer. Det sto at foreldre måtte ta opp kampen med barnet sitt, at de ikke skulle gi seg selv om babyen gråt og at det var helt ok å la små babyer ligge og skrike på rommet sitt hver kveld. Jeg gikk rett hjem og begynte å skrive, forteller Nina.
– Jeg satt med Alexander ved puppen og skrev leserinnlegget til Aftenposten.

«Vitenskapen forteller oss at når babyen blir liggende og gråte, så opplever den panikk, engstelse og redsel for å bli forlatt», skrev Nina. «Babyen roper desperat, men opplever å ikke bli hørt og tatt alvorlig. Hva gjør det med et lite menneske?»

– Det ble veldig viktig for meg å fortelle foreldre at skrikekurer ikke er den eneste måten å få babyen til å sovne på, sier Nina.
– Det finnes mange andre, mer humane metoder. Jeg mener det er helt galt å la en liten baby ligge og gråte alene, og selv om man etter noen dager opplever at barnet slutter å gråte, betyr ikke det at problemet er løst. Barnet har bare gitt opp å si fra!

BYSSING, AMMING OG KOS «IN».
Nina anbefaler gode leggerutiner, trøst når babyen gråter, amming og samsoving for å få en liten baby til å falle i søvn.

– Min er erfaring er at babyer som får tilfredsstilt sitt behov for kos og nærhet før de sovner, er trygge og blide på dagtid. Babyer som gråter seg i søvn er oftere sutrete, klengete og redde for å bli forlatt, mener hun.

Da Nina begynte å engasjere seg i skrikekurdebatten, fikk hun masse støtte både fra foreldre og fagfolk. Avisene skrev reportasjer om at skrikekurer var «ut» og byssing, amming og kos var «in». Ninas engasjement ble til bloggen Lykkeligbarndom.no og alle reaksjonene og epostene hun fikk fra foreldre, gjorde at hun etter hvert begynte med rådgivningstjeneste og hjemmebesøk. Nå er det blitt jobben hennes.

Mange av foreldrene som oppsøker Lykkeligbarndom for å få hjelp, har tidligere forsøkt såkalte skrikekurer for å få babyen sin til å sove om kvelden. Og mange av dem har hatt det veldig vondt når de har forlatt en skrikende baby på soverommet.
– Jeg tror det er mange nybakte foreldre i dag som gjør ting de føler ikke er riktig, bare fordi de har lest eller hørt en ekspert si at det er det best. Hvis man som mor sitter med en følelse at noe er helt feil, så er det som regel dét, mener Nina.


BABYER KOMMER IKKE MED OPPSKRIFT: Masse kos, amming og oppmerksomhet skaper trygge barn, mener barnevernspedagogen Nina Stanghov Ulstein.

Dette er tilknytningsomsorg

Nina Stanghov Ulstein praktiserer det ekspertene kaller «tilknytningsomsorg». Den skiller seg fra den mer tradisjonelle disiplinære omsorgen, som så på barnet som et slags tomt skall som foreldrene kunne forme slik det passet dem best. Tilknytningsomsorg er basert på at babyen er et eget individ med egne behov og ønsker som skal tas på alvor. Man ser på gråt som uttrykk for at noe er galt og ser alltid etter årsaken til gråten – ikke bare en måte å få stanset gråten på. Fysisk nærhet til mor gjennom amming, bæring og samsoving er også viktige elementer i tilknytningsomsorg.

Les mer på Lykkeligbarndom.no

MAMMAROLLEN BLE ET SKJEMAVELDE.
Usikkerheten hun følte som nybakt mamma gjorde at Mette Gilje Stormyr gjorde som så mange andre og søkte råd hos helsestasjonen, i bøker, på blogger og hos en såkalt «søvnekspert». Hun fikk skjemaer for mating og søvn, og fulgte et strengt regime med mat- og leggetider.
– Jeg husker jeg satt og ammet om natten og bare gledet meg til å sette det krysset i skjemaet. Skjemaet ble viktigere enn alt annet, sier Mette.

Når Sander gråt og ikke fikk sove om kvelden, satt hun eller pappaen ved siden av sengen hans og holdt ham i hånden og snakket beroligende til ham. Den såkalte «hysj»-metoden.

– Det klarte vi ikke så lenge, smiler Mette.
– Vi syntes det var helt forferdelig å la ham gråte, selv om vi var i samme rom som ham.

Da Sander var fire måneder, ble Mette tipset om Lykkeligbarndom av en venninne.
– Jeg gikk inn på nettsiden og ble sittende og lese alt som sto der. Så ringte jeg til Nina og gråt i telefonen, forteller Mette.
– Det var så deilig å høre noen si at jeg skulle stole på meg selv og gjøre det jeg mente var riktig.

Mette og ektemannen sluttet med hysjmetode og skjemaer. Sander fikk sovne ved puppen og på dagtid gikk Mette trilleturer med ham så han fikk sove.
– Det var en befrielse å slutte med alt det skjematøyset. Og det var så deilig å kunne gi Sander det jeg visste han ville ha. Slik fikk han nok søvn, kos og mat og jeg slappet mye mer av.

Nå er Sander en blid og fornøyd gutt på ni måneder, som i hvert fall ikke veier for lite. Han sover ofte lengre økter på dagtid, men ikke alltid. Om kvelden sovner han noen ganger ved puppen, noen ganger i egen seng.

– Jeg er blitt mye flinkere til å se signalene han sender ut, sier Mette.
– Hvis han er veldig opplagt om kvelden, lar jeg ham base og holde på i sengen en stund til han begynner å bli trøtt. Så ammer jeg ham og legger ham. Da er han klar for å sove. Nå blir jeg ikke lenger stresset hvis han sover eller spiser litt lite en dag. Vi er jo sånn vi voksne også. Noen dager er vi trøttere eller mer sultne enn andre dager. 


STOLTE PÅ SEG SELV: Lille Sander (9 mnd.) er mett, trygg og blid. Mamma Mette Gilje Stormyr droppet skjemaer og strenge metoder og valgte å følge mammahjertet, med god hjelp fra Nina Stanghov Ulstein.

– EN TØFF JOBB.
– Barn er ikke små roboter du kan programmere og stille klokka etter, sier Nina Stanghov Ulstein.

– Alle barn er forskjellige, og behovene deres skifter fra dag til dag. Vår oppgave som foreldre er å lytte til og ta hensyn til de skiftende behovene.

Men at man skal lytte til barnet og respondere på gråt og andre signaler, betyr ikke at man skal la alt som heter rutiner fare og la barnet styre hele hverdagen, sier pedagogen.
– Jeg er selvfølgelig ikke motstander av faste rutiner. Det er de voksne som bestemmer, men rutinene må legges opp etter barnets behov. Jeg mener heller ikke barn aldri skal gråte. Jeg mener bare at de minste barna, de som ikke har noe annet språk, ikke skal ligge og gråte alene.

Så hvis barnet ikke skal ligge alene og gråte, og få respons når det uttrykker misbehag, hvordan skal man da takle overganger som det å slutte med nattpuppen eller flytte over i egen seng eller inn på eget rom?
– Barn misliker endringer, og særlig hvis de blir fratatt noe de liker. Da er det helt naturlig at de protesterer. Snakk med barnet ditt om det. Si at du forstår at han eller hun er lei seg fordi det ikke er noe nattpupp å få, men det har mamma bestemt og sånn blir det. Du skal være der og hjelpe og trøste, men noe pupp blir det ikke snakk om. Vær vennlig og bestemt. Jeg er overbevist om at selv babyer som bare en noen måneder gamle, forstår hva vi sier til dem.

Mye av grunnen til at mange blir usikre på seg selv eller skuffet over sine egne «prestasjoner» som mamma, er at forventningene ofte er for høye, tror Nina. Vi tror at vi skal skrive bok eller starte eget firma og ha masse tid til å trene og se freshe ut mens vi går hjemme med babyen. Men virkeligheten er jo ikke slik!
– Det å bli mamma er noe av største man kan oppleve, men det er også en tøff jobb. Man må være forberedt på å bruke tid på å få babyen til å sove, spise og være trygg. Det er faktisk en fulltidsjobb den første tiden. Man blir sliten og trøtt og får grå hår, men det er verdt innsatsen!

Stats read: 
24 190
Stats like: 
131
↓ Artikkelen fortsetter under