Barn i byen

You are here

Det er ikke noen sak å være barn i byen når veien til barnehagen er en passe rusletur gjennom parken på Sankthanshaugen i Oslo.

– DET ER MYE SOM ER BRA med å bo med barn på Bislett, sier Marianne Haga Kinder.
Hun flyttet til den hundre kvadratmeter store leiligheten for fire år siden, sammen med mannen Pål. De ble ikke boende lenge alene – etter et par måneder kjøpte de hunden Casper, og ni måneder senere ble datteren Mathea født.
– Det er korte avstander, alt er rett rundt hjørnet. Parken på Sankthanshaugen er hagen vår, den bruker vi masse, hele året. Og det er deilig å ha barnehage og jobb i gangavstand. Jeg tror mange barn i byen ofte har kortere dager i barnehagen enn barn andre steder, fordi foreldrene ofte slipper å sitte i kø for å hente om ettermiddagen, sier Marianne, som har arbeidssted Bislett Bad som markedsdirektør i Estatia Resort Hotels.

Leiligheten ligger i en typisk Oslobygård fra 1896, hvor rommene har stor takhøyde, sirlig stukkatur og gipsroser. Den var nylig pusset opp da Marianne og Pål tok over, og det eneste de har gjort er å sette opp tapet på den ene veggen i spisestuen og malt gulvene hvite.
– Det var mørkebrune gulv her tidligere, og i sommer bestemte vi oss for å male dem hvite. Vi, eller... det vil si Pål, dro over med sandpapir og malte fire strøk som fikk lov til å tørke skikkelig mens vi var på ferie. Det er helt utrolig hvor mye lysere hele leiligheten ble med de hvite gulvene. Vi er veldig fornøyde, sier Marianne.

HELE LEILIGHETEN ER LYS, i hvitt, offwhite, lys beige og litt brunt innimellom. I tillegg til de mange arvede møblene, finnes flere spor etter gamle slektninger og andre tider. Det gamle skolebildet av oldemor, dukkesengen som tippoldefar laget, barnebilder av Marianne og Pål og et gammelt, russisk ferdaskrin fra 1700-tallet. Det er madonnafigurer, blomster, lykter, prismer og kranser – og stearinlys. Mange stearinlys.
– Jeg er opptatt av å gjøre det litt koselig rundt oss. Vi må alltid, alltid, ha blomster og levende lys på bordet når vi skal spise. Noen ganger tar det litt tid før vi får begynt, for jeg må liksom ordne litt først. Men nå har det blitt sånn at Mathea etterlyser stearinlysene når vi skal sette oss til bordet – ”Mamma, vi må tenne lys!”.


FRANSK LANDSTIL:  – Stilen passer veldig godt til denne typen leilighet. Men det må ikke bli for søtt. Det må være noe som bryter litt innimellom. Derfor er jeg for eksempel opptatt av å ha puter og duker i litt grovere materialer. Det kan ikke bare være silke og blonder overalt, sier Marianne.
Stålampen er fra Mariannes favorittmerke Jeanne d’Arc Living.


EN LITEN HVIL: Egentlig er det Mathea som pleier å slappe av på myke puter og pelser på den lille benken i stuen. Over benken henger bildet av Mariannes oldemor i original ramme.


HVITT OG LYST: Marianne synes det er helt uproblematisk å bo med barn i en leilighet med hvite gulv, og hvor små skatter i form av vaser, engler, steiner og stearinlys er tilgjengelige i akkurat passe høyde for et lite, nysgjerrig barn.
Kjolen på skjermbrettet er Matheas brudepikekjole fra mamma og pappas bryllup. Stuebordet er fra Påls oldeforeldre.  


LEKEHUS I STUEN: Mathea elsker å invitere til kaffeslabberas i det rosa teltet. Det kommer fra nettbutikken Småbarna.
På veggene i stuen er det brukt fargen Vanilje, resten av leiligheten er malt i fargen Visjon. Gulvene er malt i fargen S0500.
– Alt synes på de hvite gulvene, men det tåler vi, sier Marianne.
- Vi har trekk som kan tas av og vaskes på alle møblene våre, og vi lar ikke ting stå fremme som vi er veldig redde for. Vi har nok vært heldige med Mathea, hun er ikke den som river ting ned fra et bord og løper videre.


TAR VARE PÅ MINNENE: De rosa kubbelysene pyntet bordene da Marianne og Pål giftet seg for to år siden. Lampen på skrivebordet er fra franske Jieldé som begynte å produsere dem på 50-tallet.


FIN OPPBEVARING: Tapetet i spisestuen er fra Designers Guild. Stolene har Marianne arvet fra en venninne som ikke ville ha dem lenger. De hvite kurvene ble i sin tid kjøpt på Neste Stopp og inneholder Matheas leker. Med én eller to i hvert rom, har hun alltid leker tilgjengelig – og det er enkelt å rydde dem bort igjen.


LEILIGHETEN HAR BARE to soverom, og behovet for plass til gjester har familien løst ved å plassere en benk på kjøkkenet. Benken, som er fra Ikea, er bred og god og med plass til både mange mennesker og mange myke puter, og i tillegg kan den trekkes ut som en god gammeldags slagbenk og bli til en dobbeltseng. På en stålvaier fra Ikea henger Marianne opp pynteting, julekort, bilder, små kunstverk fra Mathea og postkort. 


NOE AV DET MARIANNE setter størst pris på med leiligheten på Bislett, er balkongen utenfor kjøkkenet. Hadde det ikke vært for den, hadde familien antakelig ikke bodd i leiligheten i dag. Balkongen vender bort fra biltrafikk, trikker og bråk. Et digert, grønt tre i umiddelbar nærhet kan et øyeblikk forelede en til å tro at man er et helt annet sted enn midt i byen.


LA BARNA SLIPPE TIL: Marianne synes det er viktig å la Mathea få delta, for eksempel når hun lager mat. Det er mye morsommere å pynte muffins enn å leke.


NOE Å LESE PÅ: I en kasse på kjøkkenet ligger Matheas bøker. Mamma Marianne bytter ut innholdet med jevne mellomrom, slik at det kommer ”nye”, spennende bøker der innimellom.


HØYT SKATTET: Mathea er veldig glad i rommet sitt, og ikke minst i dukkesengen som tippoldefaren til oldemor hennes lagde til henne da hun var liten. Junosengen er fra nettbutikken Mor til 3.


PRINSESSEN PÅ ERTEN: Kaninen til Mathea og dukkesengen er fra Maileg. Barneskoene er Mariannes gamle. 

Viktigst når man bor med barn:
At man tåler at de tingene som står fremme blir tatt på og lekt med.
At barna har litt plass å bevege seg på, samtidig som de kan ha et lite, privat krypinn når de trenger å være alene.
Å ha møbeltrekk, tepper og putetrekk som kan vaskes.
Å involvere barna i egne gjøremål – de synes ofte det er mye morsommere å hjelpe til med for eksempel å lage mat enn å leke.

Marianne Haga Kinder (39) bor på Bislett i Oslo sammen med mannen Pål, datteren Mathea (3) og hunden Casper. Leiligheten ligger i en gammel bygård fra 1896, og har 100 kvadratmeter fordelt på kjøkken, stue, spisestue, gang, to bad og to soverom. Marianne jobber som markedsdirektør i Estatia Resort Hotels og har en egen interiørblogg.

 

 

 

 

Stats read: 
1 393
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under