Minnefabrikken

You are here

Det er ikke mye magi over såpe, ikke før du begynner å blåse bobler av den i hvert fall. Men Gro Mukta Holter klarer å skape eventyr og magi i det som en gang var et gammelt såpekokeri.

 

Det er sju meter under taket, og overraskelser og ting å se på overalt. En knallgrønn vegg i gangen og to afrikanske, langbente perledukker på et bord, en bitte liten kanin som Gro lagde da hun var barn og en knaggrekke i tomatrød plast, en lysekrone som har tilhørt Nomis tippoldemor og en termos kjøpt i Kina. Det er magi og eventyr og farger, akkurat som i bildene Gro maler. Ikke rart to år gamle Nomi peker på alt hun ser og dikter opp små historier om hvem og hva og hvor.


EKTE INDUSTRISTIL: Gro og Kjell Magnus flyttet inn i den gamle såpefabrikken for sju år siden. En gang var området langs Akerselva i Oslo et skikkelig industriområde med spikerverk, gjærfabrikk og bryggeri. I den gamle fabrikkbygningen de bor i, var det såpefabrikk helt til Lilleborg flyttet produksjonen i 1987.


FRODIGHET: – Jeg elsker farger og alt som er frodig og deilig å se på. Det kan gjerne være litt kitsch og plast, men jeg er også veldig glad i tekstiler og godt håndverk. Bildet av Nelson Mandela, den langbente dukken og "kameraet" er afrikanske og laget av perler. Du finner lignende hos Isandi.


LEVENDE INTERIØR: – Stilen kommer helt av seg selv, jeg prøver bare å sette sammen ting for å se om det kan funke. Jeg har sansen for det odde og det rare, og er ikke så glad i at alt matcher. Det blir litt for dødt og kjedelig for meg. Jeg er opptatt av at interiøret skal leve.
Bildet til høyre har Gro malt.


VINDU MOT ELVEN: Over en av de to skinnsofaene fra Børge Mogensen som er kjøpt brukt, henger ett av Gros drømmeaktige bilder. Bildet heter ”Remember a perfect day,” og det ser akkurat ut slik en drømmedag skal være. Når de tenner lyset i stuen om kvelden, er det i en lysekrone som Kjell Magnus har arvet etter sin svensk-italienske oldemor. Stålampen er "Oslo" fra norske Northern Lighting. I vinduskarmen står kråkeboller og koraller som Kjell Magnus har plukket med seg når han har vært ute og dykket.


DUKKEMAKEREN: Shwe-Shwe Poppis-dukkene (t.v.) ble til da Gro og en kollega reiste til et hjelpeprosjekt i Sør-Afrika. Der fikk de frie tøyler til å finne skape et produkt i det lokale tekstilet kalt Shwe-shwe. Gro har lang erfaring med å lage dukker i tekstil, og hun ville lage et produkt til barn som samtidig hadde en historie. De lot barn i en barnehage i Soweto tegne et selvportrett, og ut fra disse skapte Gro dukkene, historien og logoen til prosjektet. Konseptet har vunnet designpriser, og dukkene selges nå flere steder i verden.


MINNEVEGGEN: I trappeveggen henger familiebilder, en tegning av Bjarne Melgaard, en gammel Hong Kong-plakat, bilder Gro selv har lagd og en Elvis-maske. Tanken er å bygge ut veggen etter hvert. Gro bruker ”tyggis” til å henge opp de letteste bildene, så slipper de spikerslag i veggen.
Vi kjøper lite, men går gjerne i butikker, på markeder og i gallerier for å se og la oss inspirere. Så finner vi vår egen vri. Jeg er litt hekta sånn, jeg synes det er morsomt å se hva man kan få ut av enkle midler.
Over kjøkkenbordet henger Elvis som en grønnkledd Madonna. Nomi har allerede lært å si ”Elvis er konge,” samtidig som hun synger ”Lome teendeer” med søt barnestemme.
Den grønne lampen over kjøkkenbordet er fra det første huset moren og faren til Gro flyttet inn i sammen.
Kjøkkenbordet har fått praktisk og fargerik voksduk fra Ruth 66. Sittebenken er egentlig en Lack bokhylle fra Ikea som de har lagt puter på. Det gir praktisk oppbevaringsplass under.


INSPIRASJONSKILDE: – Lese mamma, sier Nomi og krabber opp i den store ørelappstolen på mesaninen som går som en halvetasje over kjøkken og stue. Stolen har Gro fått etter foreldrene sine, akkurat som det meste av det de har er arvet, kjøpt brukt eller tatt med hjem fra reiser.
– Jeg kan sitte på mesaninen i timevis og jobbe, se utover vannet og la meg inspirere av lyset og fargene.
Det kan det komme uendelig mye ut av. Gro er utdannet kunstner, og hun jobber også med designprosjekter. Se flere av Gros bilder på Galleri Gro Holter. 


GJENKJENNELSE: – Jeg jobber mye med identitet, reiser, hukommelse og minner i kunsten min. Det kan jo ha sammenheng med at jeg er adoptert, men jeg er generelt opptatt av at alle mennesker har spennende historier å fortelle. Etter at jeg fikk Nomi, har jeg jo tenkt på at hun er det eneste mennesket jeg faktisk er biologisk knyttet til. Det er fint å se henne i øynene og tenke at hun er den eneste jeg vet om som ligner fysisk på meg.


KUNST I MANGE KANALER: Maleriene er nok det som ligger henne nærmest, men hun liker kontrasten i det å jobbe med ulike oppdrag og tegner like gjerne dåpsgaver i tinn og sølv som å designe vesker og dukker. Dåpsgavene inngår i en helt ny barneserie som heter Lille Solstråle og er inspirert av Nomi og vennene hennes.


NOMIS SOVEKROK: Planen er å bygge inn mesaninen for å få et soverom til Nomi. Foreløpig har hun sin egen krok i gangen utenfor mammas og pappas soverom. Stoffet på veggen bak sengen er fra Ikea, og Nomi begynte å peke og fortelle med en gang hun så det. Dyrehodet på veggen har en av Gros venninner som er dukkemaker lagd. Kosedyr, dukker og ikke minst en bunke bøker gjør dette til Nomis egen verden.


SJØVEIEN FRA INDIA: – Vi lette lenge etter en gammel smijernsseng. I stedet endte vi med å spesialbestille en seng da vi var på reise i India. Vi følte oss litt gærne da vi betalte en masse penger uten å få med oss noe annet enn et løfte om at den ville bli sendt. Sengen er snekret og dreid av gamle materialer, og vi fikk den levert på døren i to svære kasser. Den er så høy at vi ligger og ser rett ut på elven som renner forbi. Nomi og jeg sitter i den og leker at vi er om bord i en båt. For meg er sengen et symbol på livet.
Sengeteppet er sydd av tynne saristoffer. Bildet ved vinduet er et fotografi av et bilde Odd Nerdrum har malt med Gro som modell.


TING MED EN HISTORIE: Skjermbrettet er 100 år gammelt og egentlig dobbelt så stort. Søsteren til Gro har den andre delen. På skjermbrettet henger Gros kjoler og en haug med smykker hun har arvet av moren, bestemoren og svigermormoren i Sverige.
– Jeg er en samler, akkurat som pappa. Vi har gått på loppemarkeder – eller skattejakt som vi kalte det – sammen bestandig. Det er der det kommer fra. 


GRO MUKTA HOLTER (34) er kunstner. Hun bor på Torshov i Oslo sammen med mannen Kjell Magnus Norderhaug og datteren Nomi Maria (2). Leiligheten er et ”town house” på tre etasjer, bygget i Lilleborgs gamle såpefabrikk ved Akerselva. 

Stats read: 
292
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under