• SOLBÆRBONDEN: Stine Mølstad tok over gården Mølstad Vestre i 2005. Siden har hun satset på solbær og blitt den desidert største produsenten av solbær i Norge.

  • LANDLIV: Solbærsesongen varer fra midten av april til midten av september. Resten av året går til administrasjon og plan­legging, men det er vanskelig å leve av gårdsdrift alene.

  • HUSBONDEN: Øistein vokste opp på en gård i Moelv, men har jobbet med IT og logistikk i mange år. Han skulle ikke tilbake til landsbygda. Så møtte han Stine Mølstad.

  • BÆRGLAD: Mons (5) er glad i solbær!

  • TOTALRENOVERING: Etter at Stine overtok hovedhuset på Mølstad Vestre i 2005, har huset gjennomgått en totalrenovering.

  • INTERIØR: – Bilder på veggene er et lite prosjekt i seg selv. Jeg er vel så opptatt av hvordan det skal være og så redd for ekstra spikerslag i linoljeveggene, at jeg ikke helt får opp noe. I tillegg har vi byttet litt om før alt faller på plass. Før hadd

  • – LITT UPRAKTISK: Da Stine pusset opp huset, hadde hun ikke i tankene at hun en gang skulle bo der med barn, så noen upraktiske løsninger er det. For eksempel må gulvet skrubbes, ikke vaskes, noe som kan være en utfordring med små barn i hus!

Hun er Norges største solbærprodusent

You are here

Solbærsaften du drikker kommer ikke fra nærbutikken din. Mest sannsynlig kommer den fra Nes i Ringsaker, hvor en femåring har prøvesmakt bærene aller først.

– Matproduksjon er noe av det viktigste vi kan drive med i dag, mener solbærbonde og kommunikasjonsrådgiver Stine Mølstad.

Stine Mølstad (44), solbærbonde og kommunikasjonsrådgiver. Bor på gården Mølstad Vestre, på Nes i Ringsaker, sammen med mannen Øistein Reppe og barna Mons (5) og Petra (4). Øistein kommer selv fra gård, men jobber fullt utenfor gården med IT og logistikk. Stine har gitt ut boken «Solbær».

Hun driver gården Mølstad Vestre, Norges største solbærprodusent. Hun tok over gården i 2005 etter sine foreldre, en gård som har eksistert siden 1600-tallet.

Da hun tok over, hadde de noe solbær, men hun satset videre og har i dag 350 dekar og er Norges desidert største solbærprodusent. I tillegg har familien plommer, epler, kirsebær og bringebær, men for Stine ligger solbæret hjertet nærmest.

– Jeg er opptatt av sunnhet og helse, og solbær er et fantastisk bær, stappfullt av antioksidanter og veldig anvendelig. Og så er det et bær som kan høstes med maskiner. Fortsatt brukes det først og fremst til saft og syltetøy, men de nye sortene er søtere enn de gamle og er veldig gode å bruke til mye – også til å spise rett fra busken, sier Stine, og plukker opp en diger klase svarte, store bær.

Netboard will be here

SESONG HELE SOMMERHALVÅRET.
– Se her, Mons, tolv bær på én risle. Det er bra.

Sønnen Mons er ikke så opptatt av risler. Han er mest opptatt av å spise de gode bærene. Femåringen er odelsgutt på gården som produserer mest solbær i landet. For å komme hit har vi kjørt langs gylne kornåkre og duvende trær gjennom Ringsaker. Her er «hele væla bære jordbær» og langs Mjøsas bredder ligger storgårder med herskapelige bygninger og noen av Norges beste jordbruksområder.

Dit vi har kommet står solbærbuskene i sirlige rader nedover mot Mjøsa, og minner mest om en italiensk olivengård. Vi er på Mølstad Vestre, på Nes «midt i Mjøsa», en av få gårder på Østlandet som fortsatt produserer frukt og bær.

Solbærsesongen varer fra midten av april til midten av september. Resten av året går til administrasjon og planlegging, men det er vanskelig å leve av gårdsdrift alene. Mennen Øistein jobber fullt utenfor gården, og Stine jobber med ulike prosjekter som kommunikasjonsrådgiver og har styreverv.

SOLBÆR

Solbær er søte og gode og et av de aller sunneste bærene vi kan spise. Bæret ble tidlig brukt som medisin, og i England ble solbærsaft solgt som apotekvare mot hodepine, kvalme og spenninger. Vanlige kjerringråd var å bruke solbær mot diaré, urinveisinfeksjon og forkjølelse. Nyere forskning har vist at bæret kan forebygge hjerte- og karsykdommer, kreft og aldersdemens. Solbæret er stappfullt av c-, a- og e-vitamin og ligger på vitamintoppen sammenlignet med andre bær.

TOTALRENOVERTE HOVEDHUSET.
Før Stine tok over, bodde hun i et lite, rødmalt hus på gården (det er liksom alltid noen hus å velge mellom på sånne gårder!), det vil si når hun ikke bodde og jobbet i Oslo som kommunikasjonsrådgiver (å være bare bonde er for usikkert i disse dager). Da hun overtok, innebar det ikke bare hele gården, men også det store hovedhuset fra 1880.

Oppussing var nødvendig, og Stine fikk håndtere både soppskader og senere en vannskade så omfattende at hele huset måtte totalrenoveres.

– På den tiden var jeg singel og uten barn, og var mest opptatt av å finne frem til den originale fargen på veggene. De praktiske løsningene var jeg kanskje ikke så klar over akkurat da.

Dermed ble blant annet den lille kjøkkeninngangen hovedinngang (hvem er det som har barnevogner og parkdresser i tankene før de får barn?), og stuene som ligger på rekke og rad fikk beholde sitt litt gammelmodige preg. På kjøkkenet og i spisestuen ble det lagt ubehandlet tregulv. Det kan ikke bare vaskes. Det må skures.

– Hvordan fungerer det med små barn?
– Det er et slit å holde det gulvet rent, men når man gjør noe med slike hus, så skal det helst vare i hundre år. Etter hvert kommer gulvet til å få en bedre overflate, men jeg kan ikke være så nøye på at gulvet er møkkete. Det skures ikke akkurat hver uke. Men til gjengjeld slipper vi å slipe ned gulvet og lakke. Ved skuring eser eventuelle hakk og ujevnheter opp igjen. Vi får tro det er bra, selv om det er «galimatias», som moren min sa.

VIKTIG MED TILHØRIGHET.
Stine vokste selv opp i huset. Da var det plater på veggene og belegg på gulvene og en ganske annen stil enn i dag.

– Selv om vi skrapte oss frem til den opprinnelige fargen og malte veggene med linolje, var det viktig for meg å få til et litt mer lyst og moderne uttrykk. Men huset i seg selv er ikke optimalt for hvordan man lever med barn i dag. Det er mange stuer og mye som skal varmes opp, så om vinteren må vi stenge av noen rom. Det er også bitte små soverom i andre etasje, uten plass til å leke i det hele tatt, men jeg har jo etter hvert skjønt at de fleste barn vil være der hvor foreldrene er uansett, så det kommer vel ikke til å bli det helt store behovet for pult på rommet her hos oss, heller, sier Stine.

Den omfattende renoveringen av huset tok flere år, og da det endelig var ferdig, hadde Stine møtt Øistein og akkurat blitt mamma til lille Mons. Bare litt over et år etter, kom Petra.

– Jeg har ikke helt fått bodd meg inn med barn her ennå. Det tar litt tid før man forstår behovene i et hus. Noen ganger kunne jeg ønske meg et hus hvor alt var mer tilrettelagt for en småbarnsfamilie, hvor alt var litt mer praktisk. Men vi er heldige med plass, da.

– Hva betyr det at barna vokser opp i samme hus som du gjorde?
– Jeg vet faktisk ikke om jeg har et forhold til at barna vokser opp i samme hus som jeg gjorde. For meg er det viktig med tilhørighet og det tror jeg de vil forstå etter hvert. At det er et sted der generasjoner har vokst opp og der det er en historie. Men jeg kunne også bodd i en helt moderne leilighet eller et hus med hage. Jeg er fleksibel sånn. Men om våren når eplehagen står i full blomst og Mjøsa ligger der blikkstille, da kunne jeg virkelig ikke tenkt meg noe bedre sted. Jeg føler at jeg er med på å bringe historien videre og at matproduksjon er noe av det viktigste man kan drive med i dag.

 

Muffins med solbær og mørk sjokolade

(8-9 store muffins)

Du trenger:

  • 300 g mel
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 150 g sukker
  • 1 egg
  • 2 1/4 dl melk
  • 50 g smeltet smør
  • 100 g solbær
  • (gjerne frosne)
  • 75 g grovhakket mørk sjokolade,
  • revet kokos

Slik gjør du:

  1. Sikt mel, bakepulver og vaniljesukker sammen i en bolle.
  2. Tilsett sukker og bland sammen. Visp egget luftig i en annen bolle og tilsett melk og smeltet smør.
  3. Rør væsken inn i det tørre og bland til slutt inn solbær og sjokolade. Ikke rør for mye, bærene skal være hele og røren bare lett marmorert av fargen fra solbærene.
  4. Fordel røren i et stekebrett for muffins eller i 8–10 store muffinsformer. Ikke fyll formene helt opp, de eser mye under stekingen.
  5. Dryss litt kokos over og stek på midterste rille ved 200 grader i 25–30 minutter. Avkjøl på rist.

 

Solbærsaft med solbærisbiter

Solbærsaft er en gammel klassiker som også er god å blande med andre bær. Både rips og bringebær smaker godt sammen med solbær. Bruk da 1 kg blandede bær, i stedet for 1 kg solbær.

Du trenger:

  • 1 kg solbær
  • 3–4 dl vann pr. kg bær
  • 300–400 gram sukker pr. liter silt saft
  • 1 ts natron pr. liter silt saft

Slik gjør du:

  1. Skyll bærene og la dem renne av.
  2. Ha dem så over i en kjele sammen med vann. Kok langsomt opp og la bærene trekke under lokk til de har skiftet farge. Ikke rør.
  3. Hell bærene over i en silepose eller et klede og la renne av i ca. 1 time. Mål opp saften. Ha den i en ren kjele, kok opp og rør i sukkeret. Kokes til sukkeret er oppløst. Skum av.
  4. Bland natron med litt av saften og rør det inn i resten.
  5. Fyll saften på varme, rengjorte flasker. Sett på kork og oppbevar kaldt og mørkt.

Solbærisbiter:
Lag isbiter av solbærsaft, så slipper du at saften tynnes ut når isbitene smelter!

Solbærsmoothie

Smoothies er både sunt og veldig godt. Bruk hvilken yoghurt du vil, men det sunneste er selvfølgelig naturell yoghurt eller lettyoghurt. Solbær passer perfekt i smoothies, her kommer virkelig solbærsmaken til sin rett.

Du trenger:

  • 1 banan
  • 2 dl yoghurt
  • 2 dl solbær (gjerne frosne)
  • 1/2 dl eplejuice eller vann

Slik gjør du:

  1. Kjør alt i en blender (bruk stavmikser eller kjøkkenmaskin hvis du ikke har blender).
  2. Vil du gjøre ekstra stas på smoothien: Strø litt mørk sjokolade over.
Stats read: 
6 612
Stats like: 
16
↓ Artikkelen fortsetter under