Formidler håp med klovnenese

You are here

Elisabeth er tobarnsmamma og har Europas beste utdanning som klovn. Den bruker hun til å glede barn på sykehus og asylmottak.

– Kanskje er jeg overdrevent opptatt av å leve her og nå. Jeg kunne kanskje hatt godt av noen ganger å legge bort eksistensielle tanker om at ingenting varer evig, at vi ikke skal ta noe for gitt, at barn kan bli syke, at fra en dag til en annen kan tilværelsen være snudd, sier Elisabeth Helland Larsen, mens barna Alfred (5) og Fiola (4) klatrer på henne og roter rundt i klovnerekvisitaer.

Snart to tiår som profesjonell klovn i flyktningeleirer, asylmottak og på sykehus har formet henne.

– Jeg krever av meg selv at jeg skal være til stede når jeg er sammen med barna. Alle vet hvor enkelt og vanskelig det kan være, å legge bort mobilen, logge seg av nettet og virkelig være til stede i det som skjer, sier Elisabeth idet hun gjør seg klar til et nytt klovnekurs.

Denne gangen på en søndag, sammen med egne barn. Som oftest har klovnen en ni-til-tre-jobb, om det er to dager i uken på Rikshospitalet, eller kurs hun holder på skoler og institusjoner. Noen ganger må likevel klovneriet legges til en helg. Eller til lengre turneer. Da er pappa Paal med. Også han jobber med teater, når han ikke holder skiheisen i gang på Grefsenkollen i Oslo.

– Det er vel ikke mange småbarn som har vært på klovneturné med bobil rundt på norske asylmottak, sier hun og ler nesten beskjemmet.

– Vi har med barnevakt på slike intense økter. Vi kan ikke kreve av barna at de skal sitte stille og se de samme forestillingene kveld etter kveld. Sammen med barna har jeg lært hva de kan være med på og ikke. Det er ikke bare morsomt å være barn av en klovn, forsikrer hun.

ANNERLEDES SAMVÆR: – Jeg er klovnebarn, sier Alfred stolt. Både han og Fiola vet hvordan de skal svinge kosten.

BARN SKAL IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET.
– Hvordan er det å ta med barna dine inn i et asylmottak?

– Jeg er glad for at de blir kjent med barn som lever annerledes. Samtidig verner jeg om barna sin lykkelige uvitenhet. Jeg vil ikke presse på dem et sannferdig verdensbilde, hvor de nødvendigvis skal forstå hvor elendig tilværelsen er for mange. Barn skal ikke ha dårlig samvittighet for en verden som har løpt løpsk. Jeg kjemper for at barn skal få lov til å være barn, de skal leke og glede seg.

Elisabeth forteller hvordan det er å trille inn på tunet på et asylmottak og gjøre seg klar for å gå traumatiserte barn i møte. Mens hun selv finner frem blomster til å ha i hatten og komiske sko, er Fiola i full lek med flyktningebarna når klovnen endelig kommer ut av bilen, klar til det første møtet.

– Jeg er skolert i å trygge publikum og åpne for dialog. Barna mine slår meg ned i støvleskaftet. De kobler seg på asylbarna fra første øyeblikk. Det er like fascinerende hver gang det skjer.

KONTRASTER: – Det ligger en stor kontrast i å klovne for syke barn først på dagen, og så gå i barnehagen og hente friske barn etterpå, sier Elisabeth.

TAR YRKET PÅ ALVOR.
Som 20-åring reiste Elisabeth til Paris og utdannet seg til profesjonell klovn. Mens enkelte i hjembyen Ålesund undret seg over hvordan hun skulle kunne tjene penger som klovn, var Elisabeth mer opptatt av hva som kunne skje i møtet mellom mennesker.

– Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av å formidle scenekunst til barn, sier skuespilleren.

Klovneriet er en profesjon som blir tatt på dypeste alvor. Det krever en livslang dedikasjon skal du bli blant de beste. Elisabeth har opptrådt blant tigre på sirkus i Paris og gledet barn i flyktningeleirer i Libanon. Hun har flakket mellom Marokko og Romania.

Hele tiden med klovnenesen i lomma og den samme drivkraften: Å utføre scenekunst av høy kvalitet til barn, helst til barn som ikke har det største kulturelle tilbudet.

SKAPER HÅP.

Under de vanskeligste situasjoner kan kreativitet og fantasi skape selvtillit og håp. Mest av alt har klovneriet lært Elisabeth å være til stede. Det er dette hun har med seg hver dag som mamma hjemme på Kjelsås.

– Jeg krever mer av meg selv når jeg er sammen med barna enn at tiden bare skal gå. Det er lettere å ha den innstillingen når du kommer hjem til friske, støyende barn etter å ha klovnet for et sykt barn med kreft, sier hun og lar alvoret hvile i en pause.

– Som alle andre møter jeg meg selv i døren. Jeg kan være en grusom mamma når jeg blir presset oppi et hjørne. Vi får vel alle sjokk når vi opplever hvilke egenskaper som bor i oss når vi blir foreldre. Målet mitt er like fullt å logge bort voksenverdenen og prøve å oppleve verdenen sammen med barna de timene vi er sammen hver dag.

ELISABETH HELLAND LARSEN (39)
  • JOBBER SOM: Profesjonell klovn og tekstforfatter. Driver Boa Scenekunst.
  • MAMMA TIL: Alfred (5) og Fiola (4).
  • SIVILSTATUS: Samboer med Paal Viken Bakke.
  • BOR: Treroms leilighet på Kjelsås i Oslo.
Stats read: 
125
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under