Lover kamp om tidlig ultralyd

- Han kom til meg og sa «jeg skulle ikke levd jeg».

Det forteller Eva Olsen Høisveen at sønnen Tom (37) sa for omtrent ett år siden da debatten om tidlig ultralyd blusset opp.

I etterkant av den hendelsen har Tom, som har Downs syndrom, engasjert seg kraftig i kampen mot et utvidet tilbud om tidlig ultralyd. Han er med i Norsk forening for utviklingshemmede og leverte en bok med 283 underskrifter mot forslaget til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- 1278 har også skrevet under på Facebook, forteller han til Aftenposten.no.

ENGASJERER SEG MOT LIBERALISERING.

Høisveen var en av mange som sa sin mening om liberalisering av tidlig ultralyd til gravide på en konferanse i regi av Helsedirektoratet i Oslo mandag ettermiddag. I dag får alle gravide kvinner over 38 år, samt kvinner hvor det er medisinsk indikasjon på at noe kan være galt med fosteret, tilbud om tidlig ultralyd fra staten. Med de foreslåtte endringene kan det imidlertid bli slik at absolutt alle kan få det tilbudet i uke 11 til 13 av graviditeten. Derfor frykter man at mange vil aborterte bort fostre som har indikasjoner på Downs syndrom.

Både politikere, fagfolk og interesseorganisasjoner ytret sterke meninger under mandagens debatt, og helseminister Grethe Strøm-Erichsen, som tidligere har sagt at hun er for tidlig ultralyd, fikk mye motbør. De aller fleste som tok ordet advarte mot konsekvensene av tidlig ultralyd, og mange viste til at det ikke var dokumentert helsegevinst med tidlig ultralyd.

Noe mange motstandere også kunne understreke tydeligere etter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mandag la fram et notat hvor de konkluderer med at det ikke finnes dokumentasjon for «helsemessig gevinst av tidlig ultralyd».

40 MILLIONER EKSTRA I ÅRET.

Den samme rapporten konkluderer også med at å innføre tidlig ultralyd for alle vil koste staten rundt 40 millioner kroner årlig. Det beror på om man også vil tilby blodprøve i tillegg til ultralyden. Om man i tillegg gir blodprøve er det lettere å avsløre kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom.

Det er foreløpig Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har sagt ja til å tilby alle tidlig ultralyd via statlige kanaler, men Tom Høisveen har ikke gitt opp.

- Jeg kommer til å stå på. Det er så mye futt i meg, og jeg skal holde på helt til hun ikke orker mer, sier han med henvisning til justisministeren.

HOLDNINGSARBEID.

Tom Høisveen mener at politikere mobber folk med Downs syndrom, og daglig leder for Nettverk for Downs syndrom Lars Erik Brustad mener at å tilby tidlig ultralyd er det samme som at politikerne mener at man ikke skal ha folk med Downs syndrom. Men helseministeren ser ikke slik på saken.

- Nei, det er absolutt motsatt av det jeg står for.

Men helseministeren innrømmer overfor Aftenposten.no at det er en utfordring med kommunikasjonen rundt tidlig ultralyd når så mange likevel føler at de er uønsket.

- Vårt mål er at alle skal ha rett til å vite, uten å velge bort. Og alle barn skal vite at de er velkomne. Det må vi som samfunn klare å vise. Men det er viktig at denne debatten ikke blir for eller mot Downs, sier Strøm Erichsen.
- Hvordan skal dere få til det?

- Møysommelig holdningsarbeid, svarer hun.

Helseministeren, som selv har en datter med kromosomfeil, gikk ut med ja til tidlig ultralyd i VG før jul og da sa hun at «vi må skille mellom det at gravide jenter ønsker å vite mest mulig, med hva vi gjør hvis det viser seg at barnet for eksempel har Downs syndrom».

GLAD HUN SLAPP Å VELGE.

Eva Olsen Høisveen som fødte sønnen Tom på 70-tallet før det var mulig ved hjelp av fosterdiagnostikk å finne ut om foster hadde Downs, er glad for at ikke dagens teknologi fantes da.

- Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i dag, men er glad for at jeg slapp å ta valget om å ta tidlig ultralyd. Jeg er redd for at vi får et kaldt samfunn nå, sier hun til Aftenposten.no.

Hva som skjer videre er usikkert. Om Ap står på sitt og får med seg Frp, kan de gå utenom regjeringen slik å få saken vedtatt i Stortinget, slik Arbeiderpartiet gjorde i datalagringsdirektiv-saken sammen med Høyre.

Men de kan også prøve å få med seg SV, som foreløpig har kommet til et ja med forbehold om at det ikke skal være noen innkallelser til tidlig ultralyd. Senterpartiet har sagt nei til et allment tilbud, noe også Høyre, KrF og Venstre gjør. De vil heller at det skal gis tilbud om tidlig ultralyd dersom det er medisinske indikasjoner – og ikke til alle som vil.

«FOR SIKKERHETS SKYLD-MEDISIN».

Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, var muligens den som fikk den største applausen etter et innlegg under konferansen.

Hermansen er veldig skeptisk til å tilby tidlig ultralyd til alle etter 11-13 uker og advarte mot «for sikkerhets skyld-medisinen».
- Jeg kan ikke se at det finnes helsefaglige eller helseøkonomiske argumenter for at det er riktig å innføre rutineultralyd i uke 12.

Under innlegget dro hun også frem argumentet om kvinner skal være fornøyde med svangerskapsomsorgen.

- Men å være fornøyd er ikke det samme som å være trygg.

Til Aftenposten.no er hun også opptatt av at dette ikke bare handler om tidlig ultralyd og dagens debatt.

- Hvem vet hva som kommer neste gang. Teknologien stopper ikke, og om vi skal bruke samme argumenter som nå om likhetsprinsippet for kvinner Vil også det argumentet brukes i fremtiden.

Selv om mange eksperter mener det ikke finnes faglig grunnlag for å innføre tidlig ultralyd tror Hermansen at ultralyd-debatten har mye å gjøre med at det handler om fødsel og graviditet.

- Det er et spesielt område med mye følelser. Og beslutningen kan nok bli basert på en del følelser i stedet for fakta.

Men om det blir et statlig tilbud til gravide med tidlig ultralyd, tror Hermansen at myndighetene skal få slite med å kommunisere dette til personer med Downs syndrom og deres familier:

- Det blir uansett feil å skjule det bak en likhetstankegang, mener hun.

- MER RETTFERDIG TILBUD.

Tidlig ultralyd til alle gravide vil være bedre, billigere og mer rettferdig, mener professor

Lars Ødegård, generalsekretær i Norges handikapforbund, kommenterte fra salen og påpekte at det også er mange andre funksjonshemminger enn Downs syndrom man kan oppdage med ultralyd. Han advarte mot at kvinner som ikke vil ta abort skal bli presset til nettopp å avslutte livet til fosteret.

- Vi ser i finanskriserammede Europa at det er økende reaksjoner overfor kvinner som velger annerledes, hevdet han.

I rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kommer det fram at tidlig ultralyd også innebærer en risiko for falske positive og falske negative. Det betyr altså at du kan tror du får et barn med Downs syndrom, uten at du får det, eller at du tror du får et funksjonsfriskt barn, mens du oppdager det motsatte da det blir født.

MULIG TVILLINGGEVINST.

Selv om rapporten konkluderer med at det ikke er dokumentasjon for helsemessig gevinst, trekker de likevel frem at tidlig ultralyd er mer treffsikker for å avsløre at det er tvillinger som deler en morkake.

Forskerne peker på at det da er lettere med oppfølging, men er ikke sikre på om det vil være en gevinst i form av flere tvillinger som overlever eller får færre komplikasjoner i slike tilfeller.

Saken er hentet fra Aftenposten.no.