Minister som vet hva hun snakker om

You are here

Kritikerne kaller henne en intimitetstyrann fordi hun forteller om fødsel og spontanaborter, men for Inga Marte Thorkildsen er privatliv også politikk.

I et intervju med Mamma i 2010 fortalte Inga Marte om sin opplevelse av å bli mamma, og om hvordan likestillingen er på hjemmebane.

– Å få barn er ingen privatsak, sa hun den gangen.

For er det en ting den unge SV-eren er opptatt av, så er det å gjøre politikk ut av folks opplevelser og erfaringer.

– Så hvis folk synes jeg bretter ut privatlivet, er jeg mer opptatt av å lage politikk av menneskers egne opplevelser og erfaringer. Mange sterke opplevelser har vært viktige for mitt engasjement, så får heller mannfolka irritere seg over at jeg er for intim.

– IKKE LIKESTILLING, ARBEIDSDELING.

Sammen med ektemannen Lars Kolltveit, rådgiver i SV, fikk hun sønnen Johan i desember 2009. Og det kom ikke som noen politisk bombe da det ble kjent at ekteparet skulle dele foreldrepermisjonen likt. Inga Marte gikk ut i jobb drøye seks måneder etter fødsel. Da tok Lars over på hjemmebane, før lille Johan begynte i barnehage 11 måneder gammel. Men hun er allikevel usikker på om situasjonen i hjemmet kan kalles likestilling, og heller mer mot at det rette ordet er arbeidsdeling:

– Det er ikke noen krampelikestilling hjemme hos oss. Jeg føler ikke at jeg må bruke drillen – som jeg for øvrig kjøpte til Lars en jul. Han har ikke lappen, så det er jeg som kjører, selv om vi ikke har bil og ikke har planer om å skaffe oss det heller. Men det hender jo at vi låner. Jeg tar oftest klesvasken, mens Lars stort sett lager mat.

Akkurat det kan være en grei arbeidsdeling.
– Første dag Lars var tilbake på jobb etter fødselen, tenkte jeg at jeg skulle løpe ned i fiskebutikken, kjøpe fisk og lage fiskekaker helt fra grunnen av. Da Lars kom hjem, stod jeg på kjøkkenet med håret til alle kanter og hadde ikke fått gjort noen ting. Etter hvert forstod jeg at det var en bragd bare å få hengt opp en klesvask, og at jeg med fordel kunne være litt mindre Tårnfrid. Da kunne jeg slappe av litt.
PERMISJON ER IKKE BARE PERMISJON.

Da vi traff Inga Marte tidlig i 2010, var det bare tre måneder igjen av hennes permisjon før mannen skulle ta over. Hvordan føles permisjonspolitikken når den møter virkeligheten? Det var Inga Marte helt rolig på.

– Jeg er opptatt av at kvinner ikke skal se på permisjonen som sin permisjon. Å hindre faren i å få den samme nære kontakten med barnet, er å skyte seg selv i foten. Da blir det du som er hjemme med sykt barn, og det er du som kommer til å stå alene med det tyngste ansvaret. Sånt blir det sur stemning av, og det blir litt for lett for arbeidsgivere som ansetter menn. Bedriften slipper billig unna og subsidieres i praksis av kvinnearbeidsplasser, som oftest i det offentlige.

– Så det er ingen forskjell på menn og kvinner?

– Selvfølgelig er det det, og det blir nødvendigvis en sterkere tilknytning mellom mor og barn den første perioden. Jeg ammet og brukte all min tid med Johan. Men hvis det ikke hadde vært for ammingen og at kvinner har behov for restitusjon etter fødselen, så ville Lars ha fått akkurat den samme tilknytningen til ham fra starten. Derfor er det så viktig at de to fikk den muligheten sammen. 

TREDJE GRAVIDITET.
Inga Marte visste ikke helt hvordan livet som mamma kom til å bli da Johan kom i 2009.

Egentlig ville hun bare «stirre inn i min lille sønns knallblå øyne og bare føle meg lykkelig», som hun skrev på bloggen sin, men det ble budsjettmøte med regjeringen på Thorbjørnrud i stedet. For Inga Marte går det ikke noe sylskarpt skille mellom privatliv og politikk.

– Det er litt skjønt at man mister kontrollen når man får barn, men litt ugreit også, fortalte hun.

Ingen helt forberede seg på det å få barn. Akkurat som man aldri er forberedt på at det går galt underveis.

– Jeg hadde to runder med spontanaborter tett på hverandre. Det er veldig vanlig, har jeg skjønt etter hvert, men det gjør det ikke noe mindre tøft for den som rammes. På sykehuset ble jeg først møtt med at «dette er da ikke noe», men det er fort gjort å gå inn i en prosess der man klandrer seg selv. Heldigvis fikk jeg en helt nydelig lege, og jeg har stort sett bare godt å si om helsevesenet i forbindelse med graviditetene mine. Men etter spontanaborter er man utrolig sårbar, og det er viktig at helsepersonell tenker på at hvert tilfelle er helt spesielt for den det gjelder. Ingen er bare en i rekka. Selv savnet jeg en nettportal der jeg kunne finne alt om svangerskapet, om amming og også om det å miste et barn. Og det kommer nå!

– Du er anklaget å være en intimitetstyrann, for at du er for åpen om det enkelte mener burde være privat?

– Jeg var i tvil om jeg skulle fortelle om spontanabortene, men i sommeren 2009 fikk jeg for andre gang en henvendelse fra Se og Hør. De visste at jeg var gravid igjen, akkurat som at de for ett år siden visste at jeg var gravid og hvilken termin jeg hadde. Jeg klarte å riste dem av meg første gang, heldigvis. For bare to uker etter, mistet jeg barnet. Denne gangen var det umulig, og da var det bedre at jeg selv gikk ut og fortalte om det og tok styringa. I Dagbladet, vel å merke. Ikke i Se og Hør!

Det de som synes hun er for privat ikke har skjønt, er at Inga Marte bruker private erfaringer til å få inn et politisk poeng. Og de som tror at det å få barn er en privatsak, kan jo tenke på hvor mye politikk det ligger i det.

EKTESKAP OG FØDSEL.

Normalt har tabloidpressen full kontroll på det meste, men her glapp det. For da Lars Kolltveit og Inga Marte Thorkildsen giftet seg i 2002, var det nesten ingen – hverken foreldrene deres eller Se og Hør – som visste at de allerede hadde vært gift i flere år.

– Det var en søt og romantisk liten hemmelighet, fortalte Inga Marte.

– Jeg var 22 og Lars var 24 da vi giftet oss, og de fleste ville ha tenkt at vi var altfor unge. Men da vi giftet oss ante jeg ikke at jeg kom til å havne på Stortinget, og at det ville bli så mye presseoppstyr når sannheten en dag kom frem.

For det bryllupet folk trodde de var invitert til, var egentlig en slags forsinket bryllupsfest for venner og familie – og helt privat. For Inga Marte deler bare det private når hun ser at hun kan få et politisk poeng ut av det.

Som at hun fødte i badekaret. Det kan høres ut som en dårlig Se og Hør-tittel, men det er sant. På en jordmorstyrt ABC-klinikk er badekar og akupunktur en del av tilbudet.

– Jeg fødte i badekaret og fikk akupunktur som eneste smertelindring. Tanken er at god oppfølging og forberedelse gir trygghet som i seg selv virker smertelindrende.

– Hvorfor var det så viktig for deg å føde uten smertestillende?

– Jeg ville være til stede og oppleve fødselen på godt og vondt. Fordi jeg har sittet i helsekomiteen i to år, er opptatt av kvinnehelse og av barn og i tillegg nysgjerrig på å komme meg ut, har jeg hospitert to ganger på fødeavdelinger. En gang på Ullevål og en gang på Sykehuset i Vestfold. Jeg har vært med på tre fødsler tidligere! Alle tre fikk, så vidt jeg husker, epidural, og det var ikke noe galt med det, tvert imot. Men alternativet, å føde uten, er like bra. Jeg har lest en del om dette etter hvert, og er opptatt av at fødsel tross alt er noe helt normalt. Derfor ville jeg forsøke det. Jeg er opptatt av at kvinner selv må få lov til å velge hvor de vil føde, og at de skal få et reelt valg om de vil følges opp av jordmor eller av fastlege under svangerskapet. ABC-klinikken er en flott opplevelse og et verneverdig tilbud som utrolig nok er truet av nedleggelse, fordi jordmødrene bruker for mye tid på den enkelte!

Der kom det politiske poenget.

RYKTER OM STATSRÅDSPOST I 2009.

– Det er bare å putte på ei krone, sier Inga Marte tørt om seg selv.

Hun fortsetter:

– Tenk så stor forskjell det er på barns start i livet. Noen mødre mangler nettverk, andre er kanskje alene med barnet. Mange barn har foreldre som ikke klarer å gi dem den tilknytningen de trenger. Det gir utrolig store forskjeller i livsbetingelse. Jeg har vært med både politi og barnevern her i byen og sett ulikhetene. Jeg har sett barn som sitter vettskremte i et hjørne fordi foreldrene er rusa og far slår. Derfor gjør det meg så utrolig forbanna når redere og andre rikinger prøver å snike seg unna skatt. Nettopp velferdsstaten er så viktig for å utjevne forskjellene.

Etter valget i 2009 var det mange som ønsket at Inga Marte skulle tildeles en statsrådspost. Men det uteble. Hva tenkte hun den gangen?

– Jeg ble aldri spurt, og jeg var mest opptatt av at jeg skulle ha barn. Men det er hyggelig å bli nevnt uansett, selv om noen kanskje ville ha protestert heftig på å få meg som statsråd. Det ville gjøre det vanskelig å få gjennomslag for oljeboring i Lofoten. Jeg kan jo håpe at noen tenkte sånn!

– Du blir kanskje immun mot kritikk av å være politiker?

– Man kan ikke være et persilleblad, og jeg lurer på om hets er noe man som politiker må tåle. Eller om vi blir så hardhudet at det kanskje ikke er så bra? Men når jeg engasjerer meg, for eksempel i arbeidet mot vold mot kvinner, for barns rettigheter og mot slankeindustrien og kroppshysteriet, så er det fordi jeg har møtt folk som har opplevd sterke ting. Som politiker skal jeg ta informative valg på bakgrunn av statistikk og rapporter, men jeg må også bygge på egne og andres erfaringer og ha en viss ydmykhet overfor situasjonen folk står i. 

INGA MARTE THORKILDSEN (35)

Mamma til: Johan (født 17. desember 2009)
Aktuell som: Ny barne-, likestillings- og inkluderingsminister 23. mars 2012
Gift med: Lars Kolltveit
Bor: På Tøyen i Oslo

Stats read: 
274
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under