Seks kjendismammaers fødsler

You are here

Å føde er et av kvinnens høydepunkter i livet. Seks kjente kvinner forteller om sine fødsler.

LISA TØNNE (33)

  • MAMMA TIL: Jakob (4) og  Lola (2).
  • JOBBER SOM: Stand-up-komiker.
  • GIFT MED: Kyrre Holm Johannessen.
  • BOR: På Simensbråten i Oslo.
«Jeg er faktisk lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å føde igjen.»

 

– Jeg elsker å føde! Det er så spennende! Å gå ni måneder gravid – forferdelig kjedelig. Men å føde? Helt topp! Også koser jeg meg de siste tre ukene før fødselen. Da vet jeg liksom at det kan skje når som helst. Jeg elsker unntakstilstand.

Smertene er selvfølgelig helt forjævelige. Men likevel synes jeg fødsel er mest av alt spennende. Verden stopper helt opp. Ingenting annet betyr noe. Alle er så intenst til stede. Vanligvis er jeg ikke så flink til å bare være i nået. Jeg er enten litt foran eller litt bak. Så fødslene mine er vel egentlig de eneste gangene jeg bare har vært der jeg er. Nå har jeg født to barn, og vi skal ikke ha flere. Det er helt greit. Men jeg er faktisk lei meg for at jeg ikke skal få oppleve å føde igjen.

HEIDI LINDE (38)

  • MAMMA TIL: Leo og Simon (6).
  • JOBBER SOM: Forfatter.
  • SAMBOER MED: Hans Marius Tonstad.
  • BOR:  I Nydalen i Oslo.
«Jeg så ikke barna mine før det hadde gått mange timer, men det gjorde meg ingenting.»

 

Sju uker før termin ble jeg lagt inn på Rikshospitalet med høyt blodtrykk. Der lå jeg i to dager mens de prøvde å få ned blodtrykket mitt og hele tiden spurte om jeg hadde vondt i hodet eller følte meg svimmel. Det synes jeg var et utrolig stort ansvar. Tenk om det var noe jeg ikke kjente, at noe var galt og jeg ikke klarte å si fra!

Etter to dager ble det besluttet å ta keisersnitt. Så lå jeg der, da, og hørte at de sa «fin gutt» og forsvant ut. Det samme skjedde en gang til og det var det. Jeg så ikke barna mine før det hadde gått mange timer, men det gjorde meg ingenting. Nå høres jeg sikkert veldig kald ut, men jeg var bare så utrolig lettet og glad for at de var ute og for at de var i trygge hender.

SØLJE BERGMANN (36)

  • JOBBER SOM: Skuespiller.
  • MAMMA TIL: Lily-Maxine (5), Rosalind (3) og Indie-Lucia (1).
  • GIFT MED: Stig Henrik Hoff.
  • BOR: I leilighet på Rodeløkka i Oslo og eier et småbruk på Finnskogen.
«Jeg var jo litt sliten og tung på slutten og tenkte tanken «har jeg krefter til dette?».»

 

Jeg har hatt tre fantastiske og ganske like fødsler. Så jeg velger å fortelle om den siste. Jeg har alltid født på ABC-klinikken på Ullevål. For meg er fødsel noe veldig naturlig og noe jeg og vi kvinner er skapt for å klare, så jeg har ikke gruet meg eller vært redd i forkant. Nå skal det sies at jeg har vært veldig heldig og hatt ukompliserte svangerskap, og alt har vært veldig tilrettelagt for fine fødsler. På Rosalind sin toårsdag kjente jeg litt menssmerter på kvelden og tenkte hmm – hva betyr dette? Så la jeg meg for å sove. Hele den natten kjente jeg litt murring, men jeg avventet og prøvde å sove.

Kl. 05 skjønte jeg at dette nok bar mot en fødsel og ringte ABC. Vi holdt jentene hjemme og jeg ringte mamma og sa hun måtte belage seg på å komme. Kl. 12 skjønte jeg at det hastet litt, mamma kom i en fei og Stig Henrik og jeg suste opp til ABC ca. 13.00.

Jeg pleier alltid å vandre rundt med preke­stolen når riene tar i, og det er til enorm hjelp! Og i pausene, prater vi og tuller som best vi kan. Det er vondt men ingen vei tilbake! Skal innrømme at i forkant denne gangen måtte jeg jobbe litt ekstra mentalt for å ikke grue meg. Jeg var jo litt sliten og tung på slutten og tenkte tanken «har jeg krefter til dette?».

Samtidig visste jeg at det var akkurat det jeg hadde! Kl. 14.00 var jeg i vannet og helvetesriene satte i gang! Heldigvis hadde jeg bare tre av dem før pressriene kom og da var mitt eneste fokus å høre på jordmor og gjøre akkurat det hun sa. Da vet jeg at jeg er trygg og at alt går bra!

I tåka de siste fem minuttene er man så tilstede så klar og så «warrior woman» som man aldri ellers opplever å være, samtidig som man er så i ørska mellom takene at den opplevelsen bare må beskrives som fantastisk og ugjenkallelig, selv om smerten til tider er mer enn man tror kroppen og psyken kan klare!

Jeg hadde spontan fødsel, som man kaller det, tre pressrier så var det hele over og et nydelig, nydelig bittelite mirakel ligger på brystet mitt og stirrer på meg med store øyne! Hun blunker og jeg sier: «Hun blunker så nå gråter hun vel snart!». Og ganske riktig der kom det første spede livsbejaende skrik, og alle pustet lettet ut! Hun er kommet for å bli! Klokken er 15.15.

Vi er trebarnsforeldre! Tre jenter! Vi stråler om kapp, og det skal sies at Stig Henrik er min støtte og påle gjennom det hele. Det er hans hånd jeg knuger når det stormer som verst som gjør at jeg bevarer en slags indre ro. Han er mannen jeg elsker og denne opplevelsen og de to andre fødslene binder oss sammen med et enda sterkere bånd!

CAMILLA LÄCKBERG (37)

  • JOBBER SOM: Forfatter.
  • MAMMA TIL: Charlie (3), Meja (8) og Wille (10). Bonusmamma til Fanny (9) og Felix (5).
  • GIFT MED: Martin Melin.
  • BOR: I Enskede utenfor Stockholm.
«Jeg rakk ikke å få noen form for bedøvelse, og for første gang klarte jeg å puste meg gjennom veene og til og med slappe av imellom.»

 

Min første fødsel tok ett døgn, men med nummer tre gikk alt mye fortere. Vannet gikk ved sjutiden om morgenen og veene begynte med en gang. Da vi kom til sykehuset en times tid senere var veene så tette at vi kom rett på fødestuen. Jeg rakk ikke å få noen form for bedøvelse, og for første gang klarte jeg å puste meg gjennom veene og til og med slappe av imellom. Etter bare tre timer hadde vi en firekilos perfekt liten Charlie i armene.

MARTINE AURDAL (33)

  • JOBBER SOM: Leder for samfunnsavdelingen i Dagbladet.   
  • MAMMA TIL: Leona (1) og bonus­mamma til Storm (15).
  • GIFT MED:  Erling Fossen (48).
  • BOR: På Smestad i Oslo.
«Jeg hadde dødd hvis jeg fødte hjemme. Jeg kan ikke se at det er naturlig å føde uten tilgang på smertestillende eller leger.»

 

Jeg hadde jo lest meg opp på statistikken og visste at ingen dør når de føder på Rikshospitalet. Derfor ville jeg dit. Jeg ble satt i gang da jeg var 15 dager på overtid. Fødselen var utrolig tøff og tok veldig lang tid. Jeg fikk epidural, Leona hadde sonde på hodet for at de skulle overvåke pulsen hennes. Selve utdrivningsfasen tok så lang tid at jeg var nummeret før keisersnitt, så hele lege­teamet sto klart rundt meg da hun endelig kom ut. Jeg fikk henne på brystet og da oppdaget jeg at hun ikke pustet. En sykepleier løp ut med henne mens legene sto igjen og beroliget meg og sa at det kom til å gå bra. Og det gikk jo bra med henne. Men jeg begynte å blø noe helt fryktelig. Jeg måtte ha blodoverføring og ble fryktelig svak etterpå. På svangerskapskurset så vi en film der en svensk jordmor fortalte at det å føde var omtrent som å løpe maraton. Jeg har løpt maraton, men det kan overhodet ikke sammen­lignes med å føde barn. Du klarer ikke å påføre deg selv så store smerter som du har under en fødsel. Jeg må si jeg har fått fornyet respekt for alle mødre. Og at jeg er innbitt motstander av hjemmefødsel. Jeg hadde dødd hvis jeg fødte hjemme. Jeg kan ikke se at det er naturlig å føde uten tilgang på smertestillende eller leger. 

PIA LYKKE (36)

  • JOBBER SOM: Programleder.  
  • MAMMA TIL: Senja (3 år) og Martin (ca. 1).
  • SAMBOER MED: Bård Ljones Fjulsrud.
  • BOR: På Ekeberg i Oslo.
«Jeg kan faktisk anbefale det å føde.»

 

Det er mulig jeg er god til å fortrenge smerte, men jeg husker faktisk min første fødsel som en utrolig fin opplevelse. Vannet gikk 11 dager før termin, og ti timer senere var Senja ute. Det var jevn progresjon hele veien, og jeg fikk god hjelp av Bård, en flink jordmor, to flasker Imsdal Sportsvann og en god dose epidural.

Fødsel nummer to startet også 11 dager før termin, men tok lengre tid. Hodet hadde ikke festet seg da vannet gikk, så jeg ble liggende til observasjon i et døgn uten noe særlige rier. Men når de omsider dro seg til gikk det ganske radig. Jeg var forberedt på at fødsel nummer to kom til å gå fortere og lettere en den første, så jeg følte meg nok litt snytt der jeg lå på den 26. timen og tenkte at «dette er jo helt jævlig vondt!» Men alt i alt var det også en veldig fin fødsel. Jeg kan faktisk anbefale det å føde.

Stats read: 
1 533
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under