• KNUSTE DRØMMER: Kristin Sjåfjell snakker ut om sorgen hun opplevde etter at samboeren gikk fra henne. Og om de tapte minnene, det tapte livet. Det som barna levde, men som hun ikke lenger var en del av halvparten av tiden.

Sorgen over tapt familielykke

You are here

Tapet av familielykken kan være en stor sorg. For Kristin Sjåfjell varte den mye lenger enn sjokket over at mannen forlot henne.

«Jeg tror ikke det her går lenger».

Ordene som skulle forandre livet hennes for alltid falt en helt vanlig torsdag i februar. Kristin Sjåfjell og samboeren satt i sofaen. Det var kveld og stille i huset. De tre barna på seks, åtte og ni sov søtt.De 70 sauene i fjøset, kattene, hunden og kaninene hadde fått det de trengte for dagen. Utenfor var havet stort og svart og fjellene hvite, majestetiske og trygge. Kristin følte seg så hjemme her. På Rolløya, ikke langt fra barndomsbyen Narvik, hadde hun funnet sitt paradis.

For nesten tjue år siden, da hun og samboeren nettopp hadde truffet hverandre, var det akkurat dette som var drømmen. Et småbruk på landet, med noen dyr og en flokk med unger. Nå levde de den drømmen. Med to jobber, tre barn og gårdsdrift på si var dagene fulle av gjøremål.

Kjærlighetsforholdet var på det jevne. Lite krangling, men også lite lidenskap. Lite tid til hverandre. Men Kristin merket ikke at noe galt var i ferd med å skje.

Hun var totalt uforberedt da samboeren den kvelden sa ordene som skulle gjøre slutt på det livet hun trodde var hennes.

FÆRRE SKILLER LAG

I fjor opplevde rundt 9000 norske barn at foreldrene skilte lag. Men skilsmissetallene har gått nedover de siste årene. Utfra mønsteret for 2013 beregner Statistisk sentralbyrå at 40 % av alle ekteskap vil ende med skilsmisse, og skilsmisseraten har ikke vært så lav siden før tusenårsskiftet. For kvinner er sannsynligheten for å bli skilt størst i alderen 40-44, for menn i alderen 45-49.
Kilde: SSB

– HVORDAN KUNNE JEG VÆRE SÅ BLIND?
Men hva skjedde, hva gjorde at han en dag gikk sin vei uten at jeg var forberedt? Hvordan kunne jeg være så blind? Jeg er jo ikke dum eller naiv, hvordan kan man bare oppløse en velfungerende familie? Hvilken rett har han til å ta fra meg det kjæreste jeg har og gi meg begrenset tilgang til mine flotteste, kjæreste barn?

For å bearbeide alle følelsene som veltet opp i henne begynte Kristin Sjåfjell å skrive i tiden etter bruddet.

– Jeg skrev og grein om hverandre den høsten og vinteren. Det som skjedde var så rart og urealistisk at jeg bare måtte få det ut. Og etterpå klarte jeg ikke helt å slippe det.

I fjor sommer ble notatene til en bok. «Fans familielykke» er trykket i 400 eksemplarer, for egen regning og selges fra Galleri My i Narvik.

Utgivelsen ble feiret med hagefest hjemme på gården hos Kristin, med champagne og venninner i kjoler og hatter. Kristin var lenge usikker på om det var riktig å gi ut boka, siden den var så personlig og nær. Men hun fant ut at det var riktig å dele den, siden den forteller en historie hun mener trenger å bli fortalt.

Netboard will be here

En sorg å bli forlatt – og å forlate

Som parterapeut møter Ailin Strømsholm både par som er enige om
å gå fra hverandre, de som forlater forholdet og de som blir forlatt. Hun mener virkeligheten ofte er mer komplisert enn det omgivelsene oppfatter.
– Jeg har inntrykk av at noen opplever lettelse i etterkant av et samlivsbrudd, men de aller fleste opplever sorg. Dersom man blir forlatt og ikke ønsker det, kjenner man på følelsen av urettferdighet i å bli frarøvet sitt kjærlighetsliv, familieliv, hjem og ofte også venner. Noen bebreider sin ekspartner. Andre bebreider seg selv og tenker på hva de burde gjort annerledes.
Dersom man er den som forlater forholdet, så kjenner man ofte på den dårlige samvittigheten. Man kan også da kjenne på sorgen over at den kjente rammen forsvinner.
Sosionom og familieterapeut Ailin Strømsholm mener vårt samfunn setter selvstendighet og frihet så høyt at det er litt tabubelagt å føle avhengighet av partneren sin.
– Det er lett å innrømme at man er sterkt knyttet til barna sine, men det er ikke alltid like lett å innrømme overfor seg selv eller omgivelsene at man er avhengig av partneren, familielivet eller slekten. Vi er så opptatt av at parforhold bare skal være bygget på følelser, ikke på praktiske ting. Men ved et brudd er det ikke bare kjærlighetsforholdet som tar slutt. Familielivet og mange andre sider av livet må reorganiseres. Dette er krevende prosesser for mange. 

– MITT LIV SKULLE IKKE BLI SÅNN.
Kristin synes det er en tendens til at skilsmisser blir forenklet i samfunnet vårt. Og at det har blitt så vanlig at det blir sett som noe hverdagslig.

– Da jeg sto midt oppi det ble jeg provosert over at ingen forteller om hvor sårt og tungt det er. Boka er for alle som har opplevd det samme som meg, og for dem som kanskje vurderer et brudd. Hvis de skjønner hvor sårt og vanskelig det er, så kanskje de tenker seg om en gang til. 

– Noen ganger har jeg lyst til å gå ned i sentrum med plakater og rope «det er fan ikke greit». Det er ikke enkelt å ha fått tre fantastiske barn for så å måtte gi dem fra seg annenhver uke, det er ikke lett å kjenne på tapet av familielykken. Mitt liv skulle ikke bli sånn.

SORGEN OVER TAPT FAMILIELYKKE.
Sett utenfra var det et «lykkelig» samlivsbrudd. De hadde ingen konflikter om barnefordeling eller økonomi. Kristin ble boende på gården, men kuttet helt ned på driften slik at hun kunne klare seg alene.

Han kjøpte et hus et par hundre meter unna og de ble raskt enige om at ungene skulle bo en uke hos hver. Samarbeidet gikk fint og de feiret til og med bursdager og høytider sammen.

Men sorgen over tapet av familielykken var likevel rungende tilstede. I hverdagen når huset ble tomt og stille annenhver uke.

Når det ikke var noen som ropte på mamma eller som ville ha kos, trøst eller hjelp. I høytidene var det den følelsen av noe var feil. Selv om de alle fem var på samme sted, var de ikke lenger en enhet, slik de skulle være.


SKRIVER SÅRT OM SAMLIVSBRUDD: - Sorgen over at familielykken vår gikk tapt vil alltid være en del av meg, sier Kristin Sjåfjell (41). Nå har hun funnet en annen form for lykke, og denne høsten gifter hun seg. 

Skilsmisse er en sorg

– Skilsmissen er den sorgen man ikke sender ­blomster til, sier familieterapeut Mary-Ann Torp.
Hun har i mange år jobbet med mennesker i sorg og krise og har jobbet som veileder for par og familier de siste årene.
– Skilsmisse er blitt så vanlig i dagens samfunn at det nesten er blitt skambelagt å sørge over den.
– Det blir forventet at man skal fokusere på det praktiske og på veien videre. Men særlig hvis man blir forlatt er et samlivsbrudd forbundet med stor sorg, på samme måte som når noen dør. Det er sorgen over livet som ikke ble slik man hadde tenkt, og sorgen over å miste noen. Det første året med merkedager og tradisjoner er vanskelig uansett hvordan man har mistet sin livsledsager og jeg mener det er viktig å tillatte seg selv å sørge, sier terapeuten.
En skilsmisse innebærer ikke bare at man må bygge opp en ny hverdag, uten livsledsageren, men også at man må bygge opp en ny identitet.
Når man ikke lenger er gift, hva er man da? Alenemamma? Singel? Fraskilt?
Det kan være vanskelig for mange å forholde seg til at måten de ser på seg selv, og måten de blir sett på av andre, forandrer seg etter et samlivsbrudd.
– Identitet er viktig for oss, og tap av en viktig del av vår identitet innebærer også en sorg og en stor psykisk belastning. Det er ikke uvanlig at man blir sykmeldt en periode i forbindelse med et samlivsbrudd, og det er helt naturlig, mener Torp. 

– IKKE MIN HISTORIE, IKKE MINE MINNER.
– Ofte følte jeg meg helt tilsidesatt, forteller Kristin.

– På julegrantenningen i bygda her, for eksempel, når alle familiene samles og har med seg hver sin sekk med mat og drikke, var det helt absurd å gå uten ungene. De var der, men sammen med pappaen sin, og jeg sto alene med min sekk med min mat. Da følte jeg meg utrolig ensom. Men det var bare inni meg. Utenpå virket alt normalt.

Til jul det året fikk Kristin en kalender av barna, med bilder fra begivenheter det siste året. Begivenheter hun ikke hadde vært tilstede ved.

– Jeg ser på bildene og alt jeg ser er hva jeg har gått glipp av, hva som er frarøvet meg. Bildene er ikke min historie eller mine minner. Men der er mine barn.
– Her får jeg servert alt av minner jeg har tapt. De lever et liv som jeg ikke deltar i. Og det gjør så vondt …

Fortsatt føler hun savnet og tomrommet når barna reiser til faren annenhver mandag. Fortsatt er det noe som er feil når hun pakker til ferietur eller forbereder julefeiring.

Men nå, over fire år etter bruddet, har livet falt på plass. Hun har lært å sette pris på aleneukene sine. Hun har fått en ny kjæreste, og denne høsten gifter de seg. Men den tapte familielykken, den vet hun at hun aldri helt får tilbake.
– I dag har jeg funnet en annerledes familielykke – en god en. Men den mor-far-barn-lykken der alle passer sammen som bitene i et puslespill, den hverken kan eller vil jeg få tilbake. Sorgen over at den gikk tapt vil nok alltid være en del av meg. 

Stats read: 
21 433
Stats like: 
73
↓ Artikkelen fortsetter under