Urørt, uovervinnelig og på vei mot stjernene

– Eg e bare piddlidd forsinged, aldså.

Med bløte konsonanter og et engleaktig vesen kan man ikke skjønne at Charlotte Qvale (33) noen gang har vært stresset. Hun virker så avbalansert, så rolig, med så fullstendig kontroll. I en nydelig leopardkjole sitter hun og forteller om sin innspilling hos P3 i forbindelse med årets tv-aksjon, og hun bobler av iver når hun forklarer at det gikk over all forventning, med nytt band og alt. Med fire jenter løpende rundt seg, én med sminkekost, to med hårspray og en fotograf som stiller inn lyset, er roen i Charlottes ansikt intet annet enn beundringsverdig. Hun plukker omsorgsfullt opp sin nydelige ettåring Julius på fanget, og skåner ham fra hårspraydusjen som omkranser henne. Alt med blikket festet på meg. Dette er en dame som er vant til at det foregår mye rundt henne.

I 2010 ble hun «oppdaget» – det vil si at en av låtene hennes ble plukket opp av P3 og satt på deres spillelister. Hun ble kåret til «Ukas urørt», fikk rotasjon på MTV og plutselig fikk musikkarrieren et realt løft. Nå er hun på vei oppover, kanskje er hun Norges neste popstjerne?

– Jeg var et sjenert barn, bekymret og engstelig for veldig mye – et resultat av en særdeles rik fantasi. Sett utenfra var det nok absolutt ikke opplagt at jeg skulle velge den yrkesveien jeg har valgt, men inni meg har jeg alltid visst det. Jeg har skrevet dikt og tekster fra jeg var 11 år, og laget musikk fra jeg var enda yngre, forteller Mandalsjenta.

– Musikken er en naturlig del av meg, den er bestandig med meg. Jeg har alltid visst det ville komme en tid hvor jeg skulle ta tak i den biten på ordentlig, og den dagen kom for noen år siden. Siden da har jeg lagt stein på stein, utforsket lydbilder og samarbeid, og er nå på et sted hvor jeg føler meg hjemme.

– I samarbeidet med ham blir visjonene mine virkelige, jeg har funnet en som snakker mitt språk og som får tingene til å låte bedre enn jeg kunne drømt om.

– Alle låtene mine har dystre tekster. Jeg har aldri noensinne skrevet en glad tekst. Men produksjonene er gjerne lysere, det er jo pop jeg driver med. Jeg har egentlig aldri tenkt over det, men så har jeg heller aldri forklart tekstene mine før. Det har kanskje noe med kontrastene i meg selv å gjøre – sinnet mitt er veldig lyst og veldig mørkt på samme tid.

I tillegg til musikken, har hun mange jern i ilden. Hun er manusforfatter, skuespiller og regissør, hun har skrevet musikken til flere sceneprosjekter og hun har en finger med i det meste innen kulturliv på Sørlandet. Det koker rundt henne, men hun tar det hele med knusende ro. Selv om hun nå har bestemt seg for å sile ut noen prosjekter.

– Musikken er en uadskillelig del av meg. Jeg fikk piano av foreldrene mine da jeg var sju år gammel. Jeg lærte meg aldri noter, men lærte meg selv å spille. Jeg tror jeg kan si jeg ble forelsket i det øyeblikket jeg la fingrene på tangentene, og den forelskelsen er like sterk enda. Det føles egentlig ikke som et valg jeg har tatt, det bare er sånn. Derfor er det naturlig nå å satse hundre prosent på musikken. Tiden er inne, slår Charlotte fast.

– Allikevel blir jeg sinnssykt nervøs. Kvalm og uggen og helt utafor. Får tvangstanker om at jeg kommer til å glemme all tekst. Men det går alltid over når jeg kommer ut på en scene. Da lever jeg på en egen frekvens og føler meg uovervinnelig. Heftige kontraster, med andre ord.

SUPERSTJERNE: I Julius sine øyne er mamma Charlotte den aller største stjernen, uansett.

Midt oppi en artistkarriere i full blomst, kom lille Julius. For et drøyt år siden ble livet til Charlotte og mannen Kjetil helt annerledes. Hvordan passet et barn inn i deres allerede travle hverdag – hun som artist og han som arkitekt?

– Livet med barn er finere enn jeg hadde kunnet forestille meg. Alt får en annen dimensjon, det føles som om jeg har fått et klarere syn – at vesentligheter skiller seg fra uvesentligheter på en mye mer innlysende måte enn jeg har opplevd tidligere. Jeg er hundre prosent mer effektiv enn jeg var før – har rett og slett ikke tid til å ta dårlige valg, og blir tvunget til kun å velge prosjekter som virkelig betyr noe for meg, ettersom det ikke er tid til tull lenger!

– Og så skriver jeg enda mer musikk enn før. Jeg synger alltid for ham når det er jeg som legger ham, og har lært meg at jeg må ha Iphone-diktafonen med inn på soverommet, for det dukker nesten alltid opp nye melodier når jeg synger ham i søvn.

Å få Julius mener hun at har virket utelukkende positivt inn på karrieren, i den forstand at hun er blitt flinkere til å planlegge, prioritere og til å ikke kaste bort tiden.

JULIUS: Mamma Charlottes lille øyesten.

Alle småbarnsmødre vet at planlegging er alfa omega for å få hverdagen til å gå opp. Like naturlig er det kanskje ikke at kreativitet og planlegging går som hånd i hanske.

– Det er sjelden slik at jeg setter meg ned for å skrive. Det gjør jeg først når jeg har en tydelig idé. De får jeg i dusjen, når jeg skal legge meg, når jeg lager mat, når jeg er ute og løper – altså når som helst. Så det handler om å sortere, komme litt videre og så sette seg ned og utvikle. Det kan starte med en setning eller en melodilinje – oftest det siste, og så synger jeg på jukseengelsk, sånn skikkelig pinlig hvis noen hadde hørt det, haha. Det fortsetter jeg med helt til de virkelige ordene kommer og historien blir synlig.

– Derfor er det uproblematisk å lage musikk med Julius rundt meg – grovarbeidet kan enkelt gjøres med ham til stede, og så finpusser jeg når han har lagt seg for kvelden.

– Musikken og tekstene kommer til meg i alle tenkelige situasjoner, og Iphone-diktafonen er så full at den er blitt treg …

VILJESTYRKE OG INNSATS: Å følge drømmene sine er ikke bare en dans på roser, men hardt arbeid over tid, mener Charlotte.

Ideer og inspirasjon har hun nok av. Å sortere ideer og finne frem til gullet i den store massen av løse tråder, er det hun jobber mest med. Og hun henter inspirasjon fra hver lille krok.

– Filmer, andres musikk, naturen, mitt eget hode – livet. Det er alltid en eller annen historie som vil frem. Jeg blir også veldig inspirert av å reise, og det stedet jeg har skrevet aller mest, er på Island. Det slår aldri feil. Det er noe med stemningen der, man føler virkelig at naturen er sjefen og at det finnes noe som er uendelig mye større enn oss mennesker. Det fyller meg med en mektig følelse, og etter hver reise dit er bunken med tekster blitt tykkere.

– Jeg er halvt islandsk – mamma kommer fra Akureyri nord på Island, og der er jeg også født. Det er mitt favorittland i hele verden. Ei lita øy med en voldsom natur – naken og gold på mange måter, men også frodig og vakker. Det er noe med kontrastene her som gjør at jeg blir helt satt ut – jeg føler en vanvittig kjærlighet for alt som handler om dette landet.

– Det er viktig for meg at Julius blir kjent med Island og familien vår der, og jeg er ganske sikker på at han vil elske det like mye som jeg gjør.

SUKKERFRITT HJEM: – Ouæææ, ikke pepper­kake i munnen! Mamma Charlotte stopper en ivrig Julius (1) idet han stapper et pepperkakehjerte inn i gapet. – Sukker holder vi oss helst unna, sier hun og forteller at selv kan hun ikke leve uten spirulina – den grønne helse­drikken.

Med ny EP, opptredener på ulike arenaer og akkurat avsluttet teaterforestilling i Kristiansand, føler popstjernemammaen at det skal bli godt å komme hjem til Oslo igjen, og holde fokuset på familien og musikkarrieren.

– Målet mitt er å fortsette å tenke nytt, skrive musikk jeg selv har lyst til å høre på, og så håper jeg å nå ut til flest mulig med låtene mine. Nå har jeg gjort en EP, og neste naturlige steg er plate, som jeg allerede har begynt å forberede, og selve innspillingen starter rett over nyttår. Selve arbeidet med denne er kanskje noe av det jeg har gledet meg mest til på mange år.

– «Kiss The Girls» handler om å bli sveket, og om å forlate den man elsker før vedkommende rekker å forlate en, at man vet det kommer, og stikker fordi det føles bedre enn å bli stukket fra. «The Beginning Of The End» handler om å svike. At man er et dårlig menneske og en destruktiv kjæreste.

– De har lite med mitt eget kjærlighetsliv å gjøre, men så hadde musikken i verden blitt ganske kjedelig etter hvert hvis artistene bare skrev om seg selv, smiler hun lurt.

I september kom hennes første musikkvideo ut, og kanskje er den et lite portrett av artisten, kvinnen og småbarnsmoren. Der sitter nemlig en rolig og sindig Charlotte rett opp og ned på en stol foran kameraet med øynene fast rettet mot deg, mens det råder fullstendig kaos rundt henne. Hun er kanskje sånn – i så fall kan vi alle lære noe av hennes vesen i en travel hverdag.