HELSEMYNDIGHETENE I NORGE har bestemt at amming skal fremmes, og dermed at alternativet skal dysses ned. For kvinner som av ulike grunner ikke kan amme barna sine, betyr det at det at det er vanskelig å finne nødvendig informasjon om morsmelkerstatning (MME) ut over det som står på pakningen. Verdens helseorganisasjons internasjonale kode for markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn (WHO-koden), som vi følger her i Norge, omfatter ti regler som legger strenge begrensninger på markedsføring av morsmelkerstatninger. Dette for å forebygge unødig og feilaktig bruk av disse produktene.
U-landsinformasjon til norske flaskemødre
Alt du trenger å vite om flaskemating
– Denne koden innebærer at myndighetene har ansvar for å sikre objektiv informasjon om bruk og tilbereding av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn, men at den alltid skal understreke morsmelkens fordeler. Reklame for morsmelkerstatninger og tåteflasker skal ikke forekomme. All informasjon om morsmelkerstatning må være merkenøytral, og det kan ikke gis detaljert informasjon om de enkelte typene, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Produsentene av morsmelkerstatninger følger også opp WHO-koden.
– Nestlé følger WHOs anbefalinger, og vi reklamerer derfor ikke for morsmelkerstatningsprodukter. Dette er fordi vi ikke skal hindre fremming av amming. Det finnes ingen informasjon å lese om våre erstatningsprodukter verken på våre hjemmesider eller andre steder nettopp på grunn av dette, sier Margaret Holmboe, helsesøster og forbrukerkontakt hos Nestlé Norge AS.
FOR KVINNER SOM IKKE KAN gi barnet sitt mat fra naturens side, er fallhøyden stor. De aller fleste får til ammingen etter noen dager, og derfor er det viktig å være tålmodig. Men det er også viktig å vite at dersom du ikke får det til, er det også helt greit. Mange bruker lang tid på å ta beslutningen om å droppe ammingen og gå over til morsmelkerstatning.
Når beslutningen er tatt, blir du kastet ut i en jungel av ulike morsmelkerstatninger og flasker, og spørsmålene står i kø: Hvilket merke skal du velge? Hvor mye skal du gi? Hvor ofte? Spørsmålene er mange, og med sultne spedbarn på armen blir mange mødre frustrerte.
Helsesøstrene er heller ikke drillet i spørsmål om morsmelkerstatning. De har informasjon fra produsentene, men har ikke lov til å gi den til kvinner som sliter med ammingen.
– Vi gir denne informasjonen kun til helsepersonell og ikke direkte til forbrukerne. Vi skjønner at det er vanskelig med denne informasjonsmangelen for dem som må bruke disse produktene til sine barn, men dette er retningslinjene gitt fra WHO, sier Holmboe hos Nestlé.
– Vi som leverandør ønsker ikke å komme i konflikt med anbefalingene fra WHO. Som produsent må vi være forsiktige med hva vi går ut med, men det er helseinstitusjonene i hvert land som har ansvar for at det finnes nok materiell til forbruker. Dog er det vårt ansvar som produsent å sørge for at helsepersonell til enhver tid er oppdatert på våre produkter, sier nordisk produktsjef for Hipp, Julia Kronlund.
Det finnes altså god og forskningsbasert informasjon om bruk og tilberedning av morsmelkerstatninger, men helsemyndighetene hindrer kvinner med flaskebarn i å få denne informasjonen fordi de er redde for at ammeprosenten i landet skal gå ned.
– Det er svært uheldig at noen mødre skal føle seg som en dårligere mamma fordi det ikke finnes nok informasjon, og at de ikke får den støtten de behøver når de ikke kan amme, sier Julia Kronlund i Hipp.
Henriette Øien forteller at Helsedirektoratet nå arbeider med å revidere informasjonen om morsmelkerstatning. Og at denne revideringen omhandler informasjon om ulike typer MME, tillaging, rengjøring av flasker, kombinasjon av amming og flaske etc.
– Det er imidlertid helt trygt å gi morsmelkerstatning som er tilberedt korrekt, påpeker Øien, men understreker at morsmelk er den beste føden for spedbarnet, og at morsmelk gir helsegevinster som ikke morsmelkerstatning kan gi.
