Reis til New York med barna

You are here

REISE MED BARN I NEW YORK: New York er stort, fantastisk, imponerende – og bråkete. Også for de små.

Reise med barn til New York:
– Mamma, er det morgen nå?
Det er første natt i New York og klokken viser 01.23. Definitivt ikke morgen. Men hjemme i Norge er klokka halv åtte og vi er vanligvis midt i frokosten, og den fem år gamle kroppen er innstilt på akkurat det. Mat.

– Vi må sove litt til, det er midt på natten, Mille, prøver jeg, og snur meg rundt mens jeg intens prøver å «sove».

Tung pust. Krysse fingre. Det er tross alt vår aller første dag i The Big Apple som står på spill.

Neste gang vi våkner er den 04.20. Ok. Morgen.

Vi har reist langt for å komme hit. Femåringen har aldri flydd så langt tidligere, og var veldig spent på hvordan det skulle gå med åtte timer i ett strekk på flyet. Vi reiste ikke direkte fra Oslo, men mellomlandet i London på vei over. Den første, korte flyturen er bare spennende. I London blir vi kjent med lille Emily som også er fem år og faktisk bor i Amerika til vanlig («Bor hun der, Mamma? I Amerika?! Helt på ordentlig???»). Vi lærer å si «My name is Mille», og en liten amerikaner lærer å si «Jeg heter Emily», før turen bærer videre over Atlanteren.

VERDENSVANT: Mille er klar for å erobre New York City!

MORGENLIV PÅ MANHATTAN.

Det er trangt på Virgin Atlantic-flyet, men vi har en snill dame ved siden av og sekken full av tegnesaker og kjeks, og etter at den første spenningen har lagt seg, og alle de morsomste oppgavene i aktivitetsboken er unnagjort, ligger femåringen og sover med hodet lovlig langt over mot den gamle damen, og med bena på mitt fang.

Når vi lander er det midt på natten hjemme, men det spiller liten rolle. Vi er fremme! Vi er i Amerika!

Taxikøen er lang, men med et ordnet system går det overraskende fort. Femåringen som er vant til å leke «Gul bil» hjemme, gir raskt opp. Rekken av gule biler i New York er endeløs.

Vi kommer vaklende inn i resepsjonen på det hyggelige hotellet i Upper West, og får tildelt et rom som vender ut mot Broadway. Dette skal i ettertid vise seg å være ganske uheldig, med tanke på at vinduene er tynne som dusjforheng og på Broadway, der er det full fres døgnet rundt. Men så er vi samtidig klar over at vi er på tjukkeste Manhattan, og å få et stille hotellrom er vel kanskje mer luksus enn normalen.

Fordelen med å bli vekket så tidlig, er at man får med seg morgenlivet på Manhattan. Frokost er ikke inkludert på hotellet vårt (noe vi har oppdaget er ganske vanlig i denne byen), så da vi sitter på nærmeste Starbucks klokken fem og spiser yoghurt og müsli, er det i selskap med kontorfolk i dress som er tidlig på’n. Utenfor vandrer en og annen uteligger og spreke new yorkere som skal ut på grytidlig løpetur i Central Park like ved.

SHOPPING IN NYC: Det er helt greit å ha med en shoppingglad femåring til Det store eplet. I alle fall så lenge vi kjøper det hun ønsker seg aller mest: Svarte Converse.

«TAXI!»

Planen for dagen er Natural history museum. Når museet åpner klokka ti, har vi allerede vært våkne en hel arbeidsdag, så vi er ute i god tid, noe vi raskt oppdager er en stor fordel. Den store trappen utenfor museet fylles raskt opp, men vi er noen av de første som slipper inn.

Innenfor dørene blir vi møtt av to digre dinosaurskjeletter – men det er også det mest spektakulære denne dagen. American Museum of Natural History er fylt av skoleklasser med tegneblokker og ivrige lærere, og det er flere etasjer fylt med lærdom om nettopp det navnet tilsier: Historien om mennesker og dyr på jorda og i naturen.

Vi er ikke overvettes imponert. Femåringen er vant til mer moderne museer hvor interaktivitet er det store stikkordet for barn. Hun er vant til at det kan trykkes og lekes, at man kan høre lyder og svare på spørsmål.

Her finnes ikke sånt. Det er flotte skjeletter og utstillingene i montrene er fine, men det er noe gammeldags og utdatert over det hele.

– Jeg synes Zoologisk museum var bedre, sier Mille, og tenker på turen hun var på med barnehagen i Oslo bare noen dager tidligere.

Men, bygningen er vakker og det er uansett stas å være på dette berømte museet. Tips hvis du har litt større barn: Se filmen «Natt på museet» før dere reiser – det er alltid morsomt å besøke steder hvor filmer er spilt inn.

Da vi går fra museet, sprutregner det i New York. Mille er forkjøla og sliten, og spør gråtende om vi bare kan være på hotellet resten av dagen. Jeg kjenner tilløp til panikk. På hotellet? Vi er i New York! Vi kan ikke ligge på hotellet!

Men vi vinker likevel til oss en taxi i regnværet (du må bare gjøre som på film, stille deg opp i veikanten og strekke ut armen så fort du ser en gul taxi med lysende skilt på taket), og på veien stopper vi innom et apotek og kjøper amerikansk forkjøla-medisin, og etter noen små milliliter rød vidunderkur (hva er det egentlig de putter i medisinene der borte?) og et par timers søvn, er Mille endelig klar for å erobre Manhattan.

EMPIRE STATE BUILDING: – Har vi vært i det aller største huset i hele New York, mamma? – Ja. – Oj.

JET-LAG KAN VÆRE EN FORDEL.

Det blir mye gåing når man er i New York. Mange tar med seg, eller kjøper, små triller til barn helt opp i sjuårsalderen, men mitt beste tips er å vurdere hva slags barn du har med deg. Det er mye mennesker og trafikk overalt, men hvis du har et barn som holder seg i nærheten av deg, og som tåler å gå litt, så går det helt greit. Det gjelder, som alltid ellers, å ta pauser ofte, og fôre med nok mat og drikke gjennom dagen. 

Vi har en liste over ting vi skal komme gjennom på vårt fire dager lange opphold, men jeg skjønner raskt at her gjelder det å holde seg til én severdighet per dag. Vi er oppe (altfor) tidlig hver eneste dag, og gjør unna en aktivitet på formiddagen. Resten av dagene bruker vi til å rusle rundt på Manhattan i rolig tempo, og for oss blir nettopp det at vi ikke er mer ambisiøse selve oppskriften på suksess.

En dag er vi oppe i Empire State Building, New Yorks høyeste. Det er stort for en liten jente som synes alle bygningene i denne byen går helt til himmelen.

– Skal vi opp i den ALLER, ALLER høyeste?

Uheldigvis for oss er det mye tåke den dagen vi er der (igjen er vi selvsagt ute i god tid før det åpner klokka åtte, og slipper dermed den evinnelig lange køen som er der da vi er ferdige med å se Manhattan fra himmelen), men etter hvert dukker solen frem, og vi får sett både «Strykejernbygningen» (Flat Iron Building) som Mille er mest opptatt av, og The Chrysler Building, som mamma synes er den vakreste av dem alle.

ROCKEFELLER CENTER: Det var gøy å se på alle som gikk på skøyter mens vi spiste lunsj.

DER ALT ER STØRST.
Vi går og går. På Times Square blir man bare stående og se. Her er hundrevis av blinkende skilt, mengder med folk, plutselig et gateløp med flere hundre skatere som kommer hoiende forbi. Jeg tar meg selv i å si «Stå her, Mille» igjen og igjen, mens jeg prøver å ta noen bilder. Det blir for mye. For mye kaos, for mye mennesker, og vi rømmer inn på Toys”R”Us, en av New Yorks største lekebutikker.

Som om dette er mindre kaotisk! Men samtidig et eventyr, spesielt for en liten kropp som raskt lærer seg at i Amerika, der er alt størst.

For her inne finnes pariserhjul i ordentlig, stor tivolistørrelse, det er Barbiehus så stort som et ekte toetasjershus man kan gå inn i, det er alle New Yorks mest kjente bygninger bygget i flere meter høy Lego, det er en «levende» dinosaur i full størrelse («levde den på helt ekte, mamma?»), og det er et sant kaos av selgere som løper rundt og sender leker til hverandre mens de roper ut de gode tilbudene: «Buy this giga giant super light freesbee and pay only ten dollars. Only today! Uups, watch out, here it coooomes!».

Vi får med oss en gigapose (selvfølgelig) med mye mer enn vi hadde tenkt å handle, og rømmer både butikken og hele Times Square.

I sidegatene er det straks roligere, og vi rusler til Rockefeller Center hvor vi er heldige å få bord ute hvor vi kan spise lunsj mens vi ser på alle menneskene som går på skøyter. For litt eldre barn (og voksne!), er jo også dette et sted kjent fra mange filmer, blant annet «Alene hjemme».

WEST VILLAGE: I «Sex og singelliv»-Carries nabolag.

FILMENS NEW YORK.

Vi bestemmer oss for å ta en sightseeingbåt rundt Manhattan, og drar ut i strålende solskinn. Vi kjøper en tur som går rundt hele Manhattan, og som varer i tre timer. Det morsomste er selvsagt å få se Frihetsstatuen på nært hold, og det skal sies at femåringen synes det blir litt kjedelig å sitte i tre timer og høre på en guide som snakker på et språk hun ikke forstår stort av, men vi voksne synes det er interessant å høre alle historiene som blir fortalt om de ulike broene vi kjører under, og mange av bygningene vi passerer. Og så er det jo alltid litt stas å være på fergetur, spesielt når kiosken om bord selger deilige, digre bagels med philly cream cheese – og godteri.

I stedet for å bruke mye tid på å traske rundt i hektiske Midtown, velger vi å utforske områdene lenger sør på Manhattan som East og West Village, Greenwich Village og Meatpacking district. Disse områdene er utrolig hyggelige, med «typiske» New York gater, bygninger, dører og trapper – du vet, sånne som du ser på film. Her er tempoet roligere, og det finnes massevis av koselige småbutikker, kafeer og restauranter hvor new yorkerne selv liker å vanke. Her kommer man litt unna det verste Manhattan-kaoset, det er hyggelig stemning og fint for barna å løpe litt rundt.

CENTRAL PARK: Når man har vært omgitt av asfalt, høye hus, mye folk og gule taxier i noen dager, føles det godt å komme til en grønn oase og få lekt litt.

PANNEBÅND OG GHETTOBLASTER.

Central park. Denne oasen midt på Manhattan hvor man kan rusle rundt en hel dag og være midt i naturen, midt i byen. Etter noen dager gatelangs er det er fryd å komme hit, og den lille femåringen får endelig husket og sklidd og ikke minst – løpt. Det er gøy å se alle ekornene som piler rundt, og selv om alle hestene som frakter turistene rundt i kjerrer ser noe slitne ut, er det uansett gøy for barna.

I Central Park finner du en rekke lekeplasser, men det aller morsomste er nesten å komme dit lørdag eller søndag ettermiddag: Da er alle rulleskøyteentusiastene på plass, og du kan se et herlig opptog av folk på rulleskøyter – alt fra barn og amatører, til diskogjengen som ennå ikke har lagt åttitallet bak seg, og som fortsatt ruller rundt med pannebånd og ghettoblasteren på skulderen.

Her finnes selvsagt også Central Park Zoo, hvor Madagaskar-gjengen stammer fra, og hvor man kan se 1400 dyr fra 130 arter. Med alle aktivitetene som finnes i parken, kan man gjerne tilbringe dagevis her. Vi synes det var deilig å bare komme til lekeplass og gress og få løpt fra oss litt etter noen dager i asfaltjungelen. Vi hadde også bestilt bord på The Boathouse, som også er en av de New York-restaurantene som stadig dukker opp på film, hvor man sitter midt i Central Park med nydelig utsikt utover innsjøen hvor folk ror rundt i små båter. Det hele er veldig romantisk og er nok kanskje et sted som egner seg bedre for kjærestepar enn for småbarnsfamilier – Mille var eneste barn i restauranten, men vi følte oss absolutt velkomne. Jeg hadde kanskje ikke følt meg like komfortabel med tre barn på plass. Da hadde vi antakelig gjort litt mer ut av oss.

LEKEKAMERAT: Da vi møtte en dansk lekekamerat i Central Park, var lykken stor. Frederikke (6) og Mille (5) ble bestevenner på et blunk. – New York er ikke spesielt barnevennlig, men det går helt greit, mente mamma Dorte.

EN DYR BY.

I Central Park traff vi en dansk familie med tre barn, blant annet en seks år gammel datter, noe som selvsagt var et lykketreff for Mille, som hadde vært sammen med bare mamma i dagevis. Familien Norgaard fra København hadde vært så smarte å leie en leilighet på Upper East, hvor de for én uke betalte mindre enn vi betalte for et dobbeltrom i fire netter, uten frokost.

– Jeg synes vel ikke at New York er spesielt barnevennlig, sa mamma Dorte, som hadde med seg mann og de tre barna på 6, 14 og 20.

– Det er litt stressende her. Men da er det fint å bo i nærheten av parken, så man kan gå hit og løpe litt i løpet av dagen.

Med tre barn i ulik alder og med forskjellige interesser, hadde familien Norgaard benyttet seg flittig av metroen for å komme seg  til de ulike severdighetene.

– Undergrunnen koster ikke mye og er en utrolig enkel måte å forflytte seg på, sa Dorte, som var glad for at familien hadde valgt å leie leilighet i storbyen.

– Det blir dyrt når man er en familie på fem i New York i en uke, men med en leilighet har vi for eksempel kunnet lage litt mat hjemme, og det er både hyggelig og økonomisk.

BORTE BRA, MEN ...

Etter en deilig dag i Central Park er vårt New York-eventyr over. Vi betaler fastpris med taxi ut til flyplassen, og kommer oss på flyet.

Femåringen sover en god natts søvn hele veien til London, noe mor er takknemlig for da flyet videre til Oslo blir mer enn seks timer forsinket. Da vi endelig går av flybussen og triller koffertene våre de siste meterne hjem til leiligheten vår som ligger ganske sentralt i Oslo, er vi nok mer slitne enn uthvilte.

– Det var ganske mye bråk i New York, mamma.

– Ja, det var det.

– Jeg synes det er litt bedre her, jeg. Her er det heeelt stille! 

Stats read: 
4 286
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under