– Først og fremst er det viktig å huske på at barna får med seg mer enn det vi tror. Barna er mer aktive nyhetsbrukere i dag enn bare for noen år siden, med tanke på enkel nettilgang, smarttelefoner og nettbrett, sier psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen.
Dyregrov peker også på at de barna som vi voksne tror at ikke får med seg nyhetsbildet, eller barn som er tilsynelatende uinteresserte, får med seg saken på en eller annen måte, og vil også danne seg en oppfatning.
- Det beste rådet jeg har å gi til foreldrene, er å være proaktive. Gå inn i samtaler uoppfordret med barna, se på Supernytt på NRK sammen, og diskuter i etterkant. Så er det selvfølgelig stor forskjell på hvordan du forklarer saken for en femåring og en tiåring, sier psykologen.
- En femåring er mest opptatt av stemningsforandringer hos de voksne, og vil reagere dersom dere som foreldre viser at dere er opprørt eller om dere viser avsky. Da kan du si til femåringen: «Det er en mann som har drept mange, og nå er det noe som heter en rettsak. Det er fordi at han skal dømmes for det han har gjort. Enten så kommer han i fengsel, eller så kommer han til å måtte være på et sykehus», råder psykolog Dyregrov.
Bruk et enkelt språk, og svar på eventuelle spørsmål. Og ifølge psykologen, er det bedre å si «dette er vanskelig å svare på, men det skal vi finne ut av og svare deg senere», enn å ikke si noe. hans råd er å være så ærlig som mulig.
- En tiåring har en mer avansert tankevirksomhet, og her må vi voksne regne med å måtte forklare dypere. Du kan si noe som: «Denne mannen har noe som heter tankeforstyrrelser, han har sittet inne foran dataskjermen sin uten å snakke med noen andre, og tankene hans har løpt løpsk. Han trodde han var i en krig», foreslår Dyregrov.
– Barna er stort sett opptatt av trygghet, og de kan bli redde for at noe sånt skal skje med de som er rundt dem. Det er viktig å gi dem visshet om at det ikke er tilfelle, sier han.
Det har så vidt begynt. Mediesirkuset som vil vare i minst ti uker fremover. Bilder av gjerningsmannen, sitater fra rettsalen og etter hvert sterke vitneutsagn og referat fra bevisføringen. Hva barna får med seg og hvordan, er vanskelig å si dersom du som forelder ikke tar aktivt ansvar.
- Barna snakker mye om dette seg i mellom, og de har lett for å lage historier som nesten er enda verre enn virkeligheten i form av utsagn som: «Har du hørt at han bare slipper ut etter tre år…» og lignende. Derfor er det viktig å komme barna litt i forkjøpet på hjemmebane, forklare litt uoppfordret hva som skjer og kommer til å skje underveis i rettssaken. På den måten kan barna få besvart spørsmål de kanskje ikke visste de hadde, uten at vi som foreldre dveler ved grusomhetene i saken, sier redaktør Guri Leyell Skedsmo i Aftenposten Junior, barneavisen som blir lansert om en uke. En uke inn i Norgeshistoriens kanskje største og mest omfattende rettsak. En avis som skal være nyhetsformidler for barna, på barnas premisser.
- At vår lansering sammenfaller med rettssaken om 22. juli er tilfeldig. Men det er klart at det har preget våre forberedelser og prosjektarbeidet som ligger i forkant. Oppgaven er krevende, men på samme tid viser denne saken med all mulig tydelighet at det er nødvendig med et medium som forklarer barna hva som skjer på en enkel måte. Arbeidet vårt føles utrolig meningsfylt i denne sammenhengen, sier Skedsmo.
Foreldre har hovedansvaret for å forklare for barna hva som skjer i nyhetsbildet, men det er ingen tvil om at skolen spiller en stor rolle hva gjelder barnas oppfatning av saken. Redaktøren i Aftenposten Junior fikk oppleve dette på hjemmebane:
- Jeg har utsatt litt å snakke med sønnen min på sju år om rettssaken Så da jeg i morges spurte ham om han visste hva som skulle skje i dag, ble jeg litt paff da han kunne forklare ganske godt og enkelt realiteten. «Nå er det rettsak om det som skjedde i sommer, og det betyr at han skal dømmes for det han gjorde», sa sjuåringen. For dette hadde de snakket om på skolen, sier Guri Leyell Skedsmo.
- Lærerne har en unik mulighet, og kan snakke om dette viktige temaet i med barna i plenum. Da er det kanskje enklere for barna å komme med spørsmål og få gode svar, sier hun.
- Vi har en fornuftig lærerstand her i landet, og jeg er helt sikker på at de kommer til å ta dette enorme ansvaret alvorlig, sier Dyregrov.
- Derimot er vi opptatt av å besvare barnas egne spørsmål rundt dette, og det er vår vinkling i første utgave. Så vil vi vurdere dekningen underveis i saksgangen, sier Skedsmo.
Hun gir oss eksempler på hvilke spørsmål barna selv ønsker svar på: «Kan vi være helt sikre på at han ikke kan gjøre dette igjen» eller «Hvorfor må vi høre så mye om denne saken». Svarene blir besvart av Barneombud og psykolog Reidar Hjermann.
- Vi må skrelle bort alt det uvesentlige og gå rett på den faktainformasjonen vi mener at barna trenger for å forstå hva som foregår akkurat nå, sier hun.
- Ta det opp med barna når det virker naturlig – om en avis ligger på kjøkkenbenken eller om dere hører noe på radio i bilen.
Både redaktør Skedsmo og psykolog Dyregrov er enige om én ting: Barn skal fremdeles få lov til å være barn. Også i de ti neste ukene. De råder foreldrene til å ikke mase på barna, men å lese hvert enkelt individ.
- Hvor opptatt barna er av dette, er forskjellig. Og vi må respektere at noen barn er helt uinteresserte. Spør forsiktig om hvor mye de følger med og hvor mye de snakker om det på skolen. Så tror jeg at barnas interessenivå avhenger en del av hvordan vi som foreldre er inne i saken, sier psykolog Dyregrov.
Ikke minst er det viktig å tenke på at dette er en sak som pågår i lang tid fremover, og at hysteriet vil ha topper og mer avflatede perioder. Nå i begynnelsen vil det være enormt mye, med vekt på gjerningsmannens forklaring. Så vil det komme en topp igjen når retten tar opp Utøya-delen av saken. Og naturlig nok vil det være mye media igjen når dommen faller. Å være oppmerksom på at det faktisk kanskje bare er disse tre toppene noen barn får med seg, kan være et nyttig verktøy. Og det er viktig å ikke mase på barna dersom de ikke ønsker eller ar interesse av saken.
- Foreldre bør ikke presse barna overhodet, og det er viktig å vise også ovenfor dem at dersom de ikke er interessert, så er også det helt i orden. Det skal være like greit å ikke være opptatt av dette for barna. Og det blir naturlig at det kommer periodevis, og sånn skal det være. De er tross alt barn, og de trenger ikke at vi voksne henger over og spør «Hva føler du nå?» i ti uker fremover, sier redaktør Skedsmo.
