• SØSKENKRANGEL: Bekymret for søsken som går i tottene på hverandre? Her er tips for å unngå krangling.

– Søskenkrangel er bra for barna

You are here

Søskenkrangel er sosial trening for barna, men kan drive frustrerte foreldre til vanvidd.

Det er fredag. Bilen er pakket. Familien skal på helgetur, og alle setter seg forventningsfulle inn i bilen. Dette har alle gledet seg lenge til. Et par timer senere er stemningen en ganske annen. Lillebror hyler og fekter med armene. Han deler baksete med en illsint storesøster. Mor prøver fortvilet å megle. «Men hvorfor kløp du lillebror i armen da?!» Storesøster er rød i ansiktet av sinne. «Fordi han lugget meg først!» Mor sukker og kaster et fortvilet blikk på far. Det er fremdeles en times kjøring igjen før de er fremme.

Kjenner du deg igjen? De fleste foreldre gjør nok det.
Søsken som stadig ryker i tottene på hverandre kan være utrolig slitsom. Men fortvil ikke. Søsken som krangler utvikler gode sosiale ferdigheter.
Føles det noen ganger som om barna dine hater hverandre? Det gjør de ikke. Søsken har sterke bånd seg i mellom, selv om det ikke alltid virker sånn.

«Søsken trenger hverandre, selv om det er mye slåssing og krangling i barneårene.»

VANLIG MED KONFLIKTER.
– Det er helt normalt at søsken krangler. Slik lærer de seg å håndtere konflikter. Det er viktig sosial trening. Og selv om de noen ganger oppfører seg som de misliker hverandre inderlig, så gjør de ikke det, sier Kirsten Hofgaard Lycke.

Søsken er søsken på godt og vondt. I gode og vonde dager. Pedagogikkprofessoren understreker at det er urealistisk å tro at søsken skal leve sammen uten å ha konflikter.Hun er professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo, og har forsket mye på forhold mellom søsken. Hun har skrevet doktorgrad om emnet, og har gitt ut boken «Søsken for livet».
– Det er viktig å tenke over at barna skal ha hverandre hele livet. Foreldre dør, venner kommer og går. Men hvis du har søsken, vil de trolig følge deg gjennom livet. Søsken deler oppturer og nedturer, gode minner og dårlige minner. De er våre aller første venner – og uvenner. Derfor må foreldre være bevisste på at grunnlaget for gode søskenforhold legges når barna er små, sier Lycke.

– Søsken lever vanligvis tett på hverandre gjennom hele oppveksten, og de må dele alt fra leker til mors og fars kjærlighet. Da er det ikke til å undres over at de blir uvenner av og til. En trøst er at det vanligvis ikke stikker dypt.

Netboard will be here

Krangletips

  • Vær mye sammen som familie. Skap en åpen og raus familiekultur hvor man viser at man setter pris på hverandre.
  • Gode relasjoner til søsken kan være en støtte og hjelp for barn i forholdet til venner og skole.
  • Forholdet mellom søsken kan forandre seg mye i ungdomsårene. Gi de eldste søsknene litt rom. Ikke forvent at de skal ha med seg småsøsken overalt. La søsken få søskenfri. De har godt av å være borte fra hverandre innimellom.
  • Vær forsiktig med å gi uttrykk for at de eldste alltid må forstå at de er eldre og forstår mer enn yngre søsken. De minste kan også starte en konflikt.
  • Lær barnet respekt for andres eiendom: «Hvis du vil låne en leke, må du spørre først».
  • Ikke del ut skyld. I hvert fall ikke dersom du ikke er helt sikker på hva som har skjedd.

– IKKE GRIP INN MED EN GANG.
Selv om kranglingen kan virker dramatisk, er det viktig å ikke lage en søskenkrangel til noe større enn det den er. Det tar ofte ikke mange minuttene fra søsken er i krig til de er verdens beste venner igjen. Heldigvis finnes det også gode verktøy man kan ta i bruk for å redusere kranglingen.

– Vær tålmodig, grip ikke inn med en gang. Det beste er om de klarer å løse konflikten på egen hånd. Klarer man å la være å gripe inn hver gang, vil barna bli stadig bedre til å løse konfliktene selv.

– Et annet godt verktøy for å hindre at krangel oppstår, er å ta forholdsregler. Har man en leke i hus som stadig er kilde til krangling? Er det visse situasjoner som ofte fører til bråk? Da er det viktig å fjerne kilden til konflikt. Kruset som barna stadig krangler om kan gjemmes bort, og om det ofte blir diskusjoner om hvem som skal sitte hvor i bilen, er det lurt å si gi beskjed på forhånd: «Du satt ved vinduet sist vi var ute og kjørte, så i dag er det lillebror sin tur».

FORELDRE ØNSKER HARMONI.
– Det er også viktig å være oppmerksom på hvordan barna har det i forhold til hverandre. Blir et søsken stadig overkjørt av et annet? Er det et av barna som alltid gir etter for den andres krav? Søsken kan ha totalt forskjellig lynne. Noen kan ha sterk vilje, andre er mer ettergivende, påpeker Kirsten Hofgaard Lycke.

Hun oppfordrer også foreldre til å bruke tid på å prate med barna og forklare hvordan man skal oppføre seg overfor hverandre.

– En viktig del av oppdragelsen er å trene barna i kunsten å dele, og å vente på tur. Det er tidkrevende arbeid, men gir gode resultater, sier hun.

Sannheten er at det som regel er langt flere positive enn negative episoder mellom søsken i løpet av en dag. Det virker bare ikke sånn. De fleste foreldre tåler en god del støy, så lenge det er godlyder. Når godlydene blir til krangling og vræling og hårlugging stiger stressnivået betraktelig.

– Foreldre ønsker et trivelig og harmonisk familieliv. De ønsker at barna skal ha det bra sammen. De er glad i begge partene i konflikten, og vil helst ikke ta parti med den ene.  Stadige konflikter mellom barna er stressende for alle foreldre, sier Kirsten Hofgaard Lycke.


ET STERKT BÅND: Søsken er som regel i hverandres liv livet ut, så litt krangling i barneårene er ikke så farlig.

Søskenfakta

  • 82 prosent av dagens nordmenn under 17 år har ett eller flere søsken.
  • Forskning viser at brødre har litt flere konflikter enn søstre når de er i småbarnsalderen.
  • Søsken mellom to og fem år krangler i snitt hvert 15. minutt.
  • Foreldre som vil tilrettelegge for gode søskenforhold, bør starte tidlig. Grunnlaget legges
    når barna er små.

– SØSKEN TRENGER HVERANDRE.
I barne- og ungdomsårene lever søsken som oftest tett på hverandre. Men på vei inn i voksenverden, er det ikke uvanlig at søsken glir fra hverandre. Men bare for en periode. Tall fra 2008 viser at 40 prosent i alderen 16 til 24 år treffer sine søsken daglig, mens bare rundt seks prosent av søsken i eldre aldersgrupper treffer hverandre så ofte.

– Vi ser at søsken i en periode, i alderen 25 til 50 år, har noe mindre kontakt med hverandre nå enn det som var vanlig før. Men etter hvert som man blir eldre, kanskje etter at man har mistet sine foreldre, er det mange søsken som søker til hverandre. Da blir de klar over alle minnene som bare de deler, og de sterke båndene de har seg i mellom, sier Kirsten Hofgaard Lycke.

I en amerikansk undersøkelse om søsken fant forskerne at en tredjedel av de spurte ville søkt til sine søsken i livskriser.
– Det viser at søsken trenger hverandre, selv om det er mye slåssing og krangling i barneårene, sier pedagogikkprofessoren.

Stats read: 
10 477
Stats like: 
80
↓ Artikkelen fortsetter under