– Ren misunnelse

You are here

Debatten rundt Mammas intervju av Marte Krogh har eksplodert i kommentarfeltene på nettet. Glemmer vi å være digitale forbilder i ren affekt?

Debatten rundt Mammas portrett av fiolinisten Marte Krogh har de siste dagene vært viltvoksende, og har utviklet seg fra å være en debatt om sak til å bli offentlig skittkasting og stygge personangrep.

– Dette dreier seg om ren misunnelse. Når en ung, vakker og suksessfull kvinne uttaler seg, har vi lett for å angripe. Jeg må si at jeg også løftet et øyenbryn av hennes kommentar om at vi bør trene. Grunnen er jo at jeg vet at hun har rett, jeg vil bare ikke bli fortalt hvordan jeg skal leve av en ung og slank fiolinist, sier Kathrine Aspaas.

Hun er journalist, økonom og forfatter, og ga i høst ut boken «Raushetens tid». Aspaas forklarer at Marte Krogh i dette tilfellet lider under det hun kaller hønsehjerneeffekten.

– Både kvinner og menn har veldig lyst til å mobbe pene og vellykkede jenter. For kvinnenes del handler det mye om misunnelse, og for menn om å redusere makten til intervjuobjektet. Opp igjennom har flere norske kvinner vært offer for hønsehjerneeffekten – både Siri Kalvig og Celina Midelfart er eksempler på dette. Elin Ørjasæter har sagt: «Du skal være forsiktig med å være for pen, da er det vanskelig å bli tatt på alvor».

LESER IKKE KOMMENTARER.

Marte Krogh er selv overrasket over debatten som har oppstått i kjølvannet av portrettintervjuet i Mamma.

– Jeg leser aldri kommentarfeltene i saker om meg, og det er ikke annerledes denne gangen. Men det er jo umulig å ikke få med seg at det har blitt storm i et vannglass denne gangen. Med feilsitering i VG blir ikke stormen noe mindre, sier Marte Krogh til Mamma.

– Dette har blitt en kjempediskusjon, noe jeg selvfølgelig føler er urettferdig, sier Marte Krogh.

KJIP OG GJERRIG DEBATT.

Kathrine Aspaas mener at debatten som har fulgt saken er både kjip og gjerrig. Og hun undrer seg over hvorfor vi så lett lar oss hisse opp – særlig hvor enkelt det er å gi uttrykk for dette på nett.

– Det er klart at Marte kanskje sa noe litt dumt. Man skal være forsiktig med å bruke ordene skal, må og bør, særlig hvis man er tilnærmet perfekt selv. Men de som reagerer så sterkt, bør jo også gå inn i seg selv og stille seg spørsmålet «hva i all verden er det hun treffer i meg som gjør meg så forbannet?», sier forfatteren.

Samtidig mener hun at både Marte Krogh og finansmannen Jan Haudemann-Andersen er offentlige personer, og må tåle at verden rundt dem reagerer dersom de kommer med utspill som kan virke provoserende på mange.

– Er de ikke klar over dette selv, vil de få et vanskelig møte med verden rundt seg, og virkelige vennskap kan bli vanskelig å bygge. Som par er disse to nesten altfor vellykkede og har meninger som for mange oppleves som en stor rød klut, mener Aspaas.

HVA LÆRER VI BARNA VÅRE?

– Vi i Mamma er forundret over hva enkelte kan få seg til å si om andre mennesker på nett og i sosiale medier. Slike ondskapsfulle personangrep som vi ser etter vårt portrettintervju med Marte Krogh hører ikke hjemme i en fri meningsytring, og er regelrett mobbing, sier Hilde Rindal, redaktør i Mamma.

Hun understreker at foreldre har et særskilt ansvar for å gå foran med et godt eksempel.

– I en tid med stadig økende digital mobbing blant barn og unge, er det sjokkerende hva enkelte voksne mennesker skriver på nett og deler i sosiale medier. Tenker de ikke på at venner, arbeidsgivere, foreldre av barnas venner og i mange tilfeller barna selv også leser hva de skriver? Når voksne tillater seg å skrive ondskapsfullt om andre, er det ikke rart at barna følger etter, sier Hilde Rindal.

OFFENTLIG GAPESTOKK.

Medietilsynet reager også på hvordan voksne opptrer i den digitale verdenen.

Når vi voksne ler og deler kommentarer med hele verden, som vi gjør på nett – hvordan skal en 11-åring forstå konsekvensene av at hun eller han gjør det samme med en klassekamerat, at det kan oppleves som både trist, vondt og leit – selv om det var ment som en fleip, sier Pia Lang, leder for Medietilsynets Trygg bruk-senter.

Hun understreker at barn og unge trenger gode rollemodeller.

– Det vi alltid bør spørre oss selv om når vi kommenterer saker på nett, er «hadde vi sagt det samme om vi hadde møtt personen ansikt til ansikt?».

Terskelen er veldig mye lavere for å skrive negative uttalelser om andre så lenge man sitter beskyttet bak sin egen skjerm. 

– Denne saken, som mange andre lignende, utvikler seg til å bli rene offentlige gapestokker. Og det er ikke greit, sier Pia Lang.

Lang minner om at det du skriver på nettet er vanskelig å slette etterpå. Konsekvensene kan følge den det gjelder over lang tid, kanskje flere år. Trusselen om at det flaue eller smertefulle innholdet kan dukke opp når som helst senere kan være vond å leve med.

– Vi husker for eksempel alle meddommeren i 22. juli-saken som i affekt hadde skrevet noe angående saken på sin Facebook-profil, og dermed ikke kunne delta i rettssaken etterpå, sier hun.

SENDER EN TRØSTEHILSEN.

– Jeg vet ikke hvordan Marte Krogh har det nå, men jeg kan jo bare tenke meg at hun er utrolig lei seg på grunn av kommentarene som har kommet. Vi jenter er noen bitcher når vi treffer pene damer. Vi må lære å le litt av oss selv, og ikke ta oss selv så utrolig høytidelig, mener forfatter Kathrine Aspaas.

Hun sier at dersom vi alle skraper litt borti følelsen misunnelse, ligger det alltid et snev av beundring i en eller annen form bak. At Marte Krogh i tillegg treffer oss nordmenn på et sårt tidspunkt – nettopp når marsipanpølsa fra julefeiringen fremdeles ligger rundt midjen, mens hun selv ikke ser ut til å ha luktet på marsipanen engang – gjør det ikke noe bedre.

– Nei, jeg får helt vondt av dette. Jeg finner frem et eksemplar av boken min og sender den til Marte med en hilsen: «Hang in there – du er fantastisk! Kanskje ikke helt god timing …» og så et stort smilefjes bak. Vi må alle huske på at vi trenger mye mer trøst og mye mindre formaninger i livet vårt.

SENDER EN HILSEN: Forfatter Kathrine Aspaas.

Stats read: 
1 077
Stats like: 
0
↓ Artikkelen fortsetter under